Deilige spanske munnfuller på nye Bon Lio

Vågalt! Ja, det er tøft av Bon Lio å gjenåpne i et litt «bortgjemt» område av Oslo. Rett over veien la Mangelsgården og Melun kniv og gaffel på hyllen etter kort tid. Men nå begynner det å skje ting rundt buss- og trikketrafikken i Storgata.

Vi har ruslet forbi den nye karaokebaren Honolulu og medlemsklubben Dead Poets og ankommer nummer 41. Vi går opp fem trappetrinn og åpner døren til den todelte restauranten. Nede i barområdet kan du få småretter, mens det er mer rolig og en fast meny oppe i annen etasje.

Bon Lio åpnet først dørene på Fredenborg i 2013 før de flyttet inn i den gamle Millsfabrikken på Løkka. Dette er altså tredje stoppested. Bak restauranten står fortsatt kjøkkensjef Cato Wara og daglig leder Kitty Knutzen.

Her får man servert åtte retter til 1195 kroner. Drikkepakke koster 1100.

Vi får bord ved vinduet og elsker omgivelsene. De siste årene har mange nyåpnede restauranter vært så like i stilen, men her er det annerledes. Hvite duker, høye stearinlys på bordet. Den gamle bygårdens sjel er synlig flere steder. En murvegg, gamle trestolper, stukkatur i taket. Det er litt 50–60-tallsswung over det hele, med brune toner og noen likhetstrekk med Bar Amour på St. Hanshaugen.

En fin start på måltidet er txakolina. En lett perlende hvitvin med flott syre på den lokale druen hondarribi zuri fra Baskerland. Hiruzta Txakolina 2023 glir også pent sammen med de første tre munnfullene.

Majones kombinert med smaksrik tunfisk og sødme og syre fra rødbetjuice er en fin kombinasjon. En slags krokett med Lyngen-reker er grei, men den spicy sausen og chiliaiolien mangler piff.

Den beste biten er grillet purreløk, smak av hasselnøtter, den klassiske røde Romesco-sausen og en dæsj XO-saus. Et av kveldens høydepunkter.

En kjent rett i Catalonia i Spania er Esqueixada de Bacalao, en frisk salat laget på torsk og oliven. Her har kokkene laget sin egen vri med råmarinerte kamskjell. Det fungerer brukbart. En frisk og god rett som dessverre er i overkant salt. Den smaker mye av oliven, og det er viktig å få med seg alle ingrediensene slik at den ikke blir ubalansert.

Sitruspreget fra Pazo Señorans Colección Albariño 2019 fungerer fint til.

En hyllest til paprikaen fra La Vera er neste rett. En saftig sjøkrepshale bader i fyldig paprikasaus. Den søtlige smaken av sjøkrepsen glir sømløst sammen med søtlig og lett røkt saus med et dryss av frisk gressløk på toppen. En forsiktig og nydelig harmoni med noe duft og smak av hvitløk fra ramsløkoljen.

Stemningen er herlig når lokalet er fylt opp. Spanske toner over anlegget, hyggelige og informative servitører, rettene kommer i passe tempo. Bon Lio er definitivt et sted der man får lyst til å kose seg i mange timer.

Grillet og sødmerik kål smaker nydelig. Den er toppet med fermentert saus på ansjos og ansjosmajones og bader i den klassiske Ajo blanco, mandelsuppen fra Andalucia. Fin smak av hvitløk og deilig umamikick.

Urtepreget til José Pariente Finca Las Comas Verdejo 2020 snor seg elegant sammen med retten. Vinparringene er gode, pent priset og viser frem bredden i utvalget av spanske vinområder.

Skrei blir servert i to ulike retter. En versjon av kokoxtas, baskisk fiskegryte, byr på saftige og smaksrike skreitunger. Toppet av fluffy pil pil-saus med ramsløkolje og persille. Loinen er toppet med gratinert aioli og grillede grønnsaker i en dyp og smaksrik kraft laget på grønnsaker og fisk.

Mineraliteten hos El Hombre Bala Albillo Real 2020 er herlig sammen med mineraliteten i fisken.

På Bon Lio er de flinke til å variere smaker og råvarer, men rettene blir iblant tunge og kraftige. Det er dype krefter og sauser, og i lengden blir det litt for salttungt og mektig.

Dueretten lander godt. Mørt og smaksrikt kjøtt deler plass med lett bitter auberginepuré med noe røkt preg. Her er aromatiske trøfler fra Catalonia, sødme fra gulrot og deilig duft og nøttesmak fra ferske morkler. Her treffer kjøkkenet blink med smakene.

En mektig pre-dessert byr på syrlige toner fra sezuanpepper, gorgonzolaiskrem, blåbær og noen pærebiter, men det er neste dessert vi husker best.

Søtlig briochebrød er kokt med melk og toppet med en velduftende toffee. Her er også toner av kanel og honning og herlig vaniljeis. Den kommer jeg tilbake for. Kombinasjonen med karamellpreget i sherryen Ximenez-Spinola Solera er knallgodt.

Det er stas å ha Bon Lio tilbake. De har vært savnet.