Jålete og godt i høyden

Allerede før du er på plass, føler du deg som en dronning. Etter en heistur til Hotel Sommerros åttende etasje venter en trapp som svinger elegant opp til kveldens mål. Det er en opplevelse å gå opp. Trinnene er lave, og i stedet for å trampe opp føler jeg at jeg flyter.

Den flytende følelsen vedvarer (delvis) utover kvelden.

Sommerro er mer enn et hotell. Her kryr det av restauranter og barer, og de fleste er skikkelig bra. Tak, en nordisk-japansk restaurant, er ifølge hjemmesiden «en unik matopplevelse med utsikt over Oslo».

Her kan du velge mellom tre- eller femretters meny, eller grillet Côte de Boeuf på deling.

Vi velger fem retter med vinpakke. 1095 kroner for maten pr. person og 995 kroner for vinen. Er kvaliteten god nok til å forsvare prisen?

– Jeg håper de har sake i drikkepakken, sier jeg til vennen min.

Men før vi får drikke, får vi mat. En uting som har etablert seg som malen på de fleste restauranter med smaksmeny: Det forventes at man i tillegg bestiller et glass aperitiff til smårettene som starter måltidet, såkalt amuse bouche.

Dermed blir det vann til første munnfull, en Nigiri med mør og smakfull tunfisk, rømme og avrugakaviar.

Så fort vi har spist opp snacksen, kommer vinpakkens første dråper: musserende sake.

Risvinen er lett og forfriskende og bidrar mest med å rense ganen mellom bitene av flambert hamachi. Den lett røkte smaken fra flamberingen matcher veldig godt den fruktige tindveddressingen. Shisoolje og fermenterte sennepsfrø gjør retten mer interessant. En veldig bra start.

Tak er jålete og ikke et miljø jeg personlig trives i. Samtidig er lokalene luftige, sittemøblene utrolig gode og servitøren oppmerksom.

Nå har han funnet frem

en champagne

som han heller i glassene mens han forklarer hvorfor de har valgt denne til neste rett. Vinen skal nemlig friske opp munnen mellom bitene av kamskjell fra Frøya med smørkonsistens. Oppå er en fyldig sake-krem med piff fra en chiliolje og sprø tekstur fra fritert purre og

wakame

.

Da Michelin-inspektørene skulle forutsi årets mattrender, var mer bitterhet på tallerkenen en av spådommene. Det kan virke som at Tak har fått memoet, for skreiretten er bitter på en bra måte.

Jeg får servert årets første skrei. Den er konfitert og serveres med en saus laget på soyadashi. Bitterheten får vi i form av en grillet endive. En skikkelig kul og breial rett der kjøkkenet utfordrer smaksløkene – og får det til.

En sitruspreget sylvaner

passer utmerket til den bitre retten.

Siste salte rett er indrefilet av okse. I glasset har vi fått en typisk Rhône-blend, bare at

denne er fra USA

. Vinens krydrede aroma er nydelig til søte, friterte artisjokkhjerter og den jordlignende smaken fra svart trøffel.

Kjøttet er perfekt tilberedt og ordentlig mørt. Smørsausen er enkel, og jeg klarer ikke helt å kjenne den ekstra dimensjonen av smak som skal komme av miso. Retten er enkel og god, men ikke så mye mer enn det.

Dette kunne jeg fått på hvilken som helst fransk eller nordisk restaurant. Jeg skulle ønske det japanske var mer fremtredende og tydelig gjennom måltidet. For all del, de kan godt kjøre et konsept som ikke er japansk, men da burde de ikke kalle det «japansk-nordisk». Det gir forventninger som så ikke innfris – som igjen utløser skuffelse. Helt unødvendig.

Desserten er en yuzuterte med matchakrem, marengs og sorbet. En lite spennende rett, der mye ser ut til å være der mer for syns skyld enn for smakens skyld.

To bitte små, sylinderformede pikekyss er et eksempel på det. Jeg liker at de har kombinert matcha og yuzu, ingredienser som kan gi bitterhet og syrlighet – hvis det gjøres riktig. Men her opplever jeg matchakremen som tung. Marengsen er det så lite av at de kunne droppet den.

Sorbeten gjør litt opp for tung matcha, og

en sauternes

passer bra til, men det virker lite inspirert å kaste litt matcha inn i en dessertklassiker for at den skal bli mer japansk.

Nydelig service og god mat – men du må føle deg vel i et striglet og polert miljø for å trives på Tak. Og maten er ikke på et nivå som gjør at man bør løpe hit uavhengig av miljøpreferanser, om du skjønner. Det føles stivt å betale over 1000 kroner for de fem rettene.

Så liker du deg på Solli plass? Liker du utsikt? Da bør du stikke innom.