Mørk og briljant forløper til «Game of thrones»

Strømmeimperiet HBO Max har bygget opp, skjelver i grunnvollene. Det skal slås sammen med Discovery+ de neste årene. Kunder som ble lovet halv pris livet ut, er sannsynligvis allerede ute i kulden. Den en gang så kredible leverandøren er desperat etter en serie som tilfredsstiller.

«House of the dragon» kan være avledningsmanøveren HBO Max trenger nå. Oppfølgeren til «Game of thrones» er så stor, spennende og vellaget at det er vanskelig å tenke på andre serier mens den ruller.

«House of the dragon» er riktignok en forløper. Tidslinjen ligger nesten to hundre år før «Game of thrones». Targaryen-slekten regjerer Westeroos, i motsetning til den landløse tilværelsen vi husker dem for noen hundre år senere.

Hold dragetungen rett i munnen, her må vi tegne et slektstre.

Kong Viserys Targaryen velges som tronfølger til sin bestefar, Kong Jaehaery. Når Viserys potensielle arving dør sammen med dronningen i barsel, blir prinsesse Rhaenyra utpekt som etterfølger. Hun skyver dermed Prins Daemon – kongens bror, hennes onkel – til side. Han er ikke fornøyd med ordningen.

Dette er utgangspunktet for «House of the dragon». Hvem skal arve jerntronen? Hvilke konsekvenser får striden?

Men ingenting er enkelt i Westeroos. Den mektige marinesjefen Lord Corlys Velaryon er gift med kongens søster. De vil gjerne at deres datter – en storøyd, ti år ung jente – skal giftes med enkemannen Visery. Kongens rådgiver, Otto Hightower, har en datter han sender til kongen for sjelesorg og høytlesning.

Daemon leverer parallelle liv som prins, horebukk og bigamist. Hoffet koker over av rykter, sladrehanker, maktkåte karer med sverd og poser med levende larver.

I tillegg til legging av planer på hoffet, må man også forholde seg til klekkeklare egg. Dette er en tid i Westeroos da Targaryen-slekten hadde dusinvis med drager og den reneste fjærkrefarmen med drageegg.

Den første episoden er en oppvisning i hvordan å stable en ny serie på bena. «House of the dragon» lener seg på arven fra «Game of thrones» og seernes kjærlighet for det fiktive universet George R.R. Martin har skapt. Måten den hekter oss på kroken på nytt med umiddelbar virkning, er derfor sjokkerende bra.

Hver eneste karakter gis full motivasjon for sine handlinger. Hver scene har viktige frempek, men med en naturlig oppbygning. Ingen tid kastes bort på å dvele unødvendig med storslagne bilder, selv om serien overvelder som «Game of thrones» på sitt beste.

Kampscenene er voldelige og virkningsfulle. Sexen er liksom-erotisk, men følelsesmessig distansert slik man vil tro et bordell i en annen verden er. Gravferden i en tidlig episode knytter seg til vår egen verden gjennom et vikingaktig ritual, frem til dragen kommer inn og setter fyr på alt bortsett fra gåsehuden jeg får. Humoren som dukket opp gjennom noen karakterer i «Game of thrones», er borte og erstattet med enda mer mørke.

Serien tar seg god tid med å sette opp stridighetene i Targaryen-familien. For hvert dramatiske svik, dødelige ansiktsknusing og besøk på lysthus trer de habsburgske konturene av endetid frem. «Bill mrk: Incest ingen hindring!» kunne det stått i en datingannonse i Westeros Budstikke.

Om vi kunne kalle «Game of thrones» for «Falcon crest» med drager, er denne forløperen «Succession» med drager.

Av alle karakterportretter serien byr på, liker jeg best forholdet mellom pappa Viserys og datteren Rhaenyra. Deres ordknappe møter tegner en dypt bilde av et mislykket far-datter-forhold.

Hans stress og sorg og sykdom knuger ham ned så han blir mer lutrygget for hver scene som spilles ut. «I came here to hunt, not to be suffocated by all this politicking», gneldrer kongen når renkespillet tar overhånd. Da er du kommet på feil plass, kompis! For her – som i «Game of thrones» – handler det kanskje om sex, vold og drager, men mest av alt er det politikk de driver med fra morgen til kvelds.

Samtidig formes prinsesse Rhaenyra som en selvstendig, feminin og kynisk politiker. Slik settes hun opp som den ultimate motspiller for Daemon, spilt av Matt Smith. Han ble sist sett som Elizabeths arrogante ektemann Philip i «The crown».

Her topper Smith den rollen med glans. Hans brutalitet går fullstendig løpsk etter hvert som episodene skrider frem. Slik overtar han rollen som Rhaenyras sparringpartner fra hennes pappa kongen. Bordet er dekket for total krig både på slagmarken og i de nære forhold.

«We would like to know how the succession would be handled», sier Lord Corlys Velaryon bittert til sin konge. Det vil sannelig jeg også, for en ting er åpenbart: Her blir det herlig kaos.

«Sweet Tooth» er basert på en tegneserie av Jeff Lemire. Sesong to er akkurat ferdig filmet. Den fortsetter på historien om Gus, halvt menneske og halvt hjort. Disse mutantene dukket opp da et dødelig virus raserte verden. Hendelsen kalles The Great Crumble. Livredde mennesker organiserte borgervern, og gruppen Last Ones vil utrydde hybrider og finne vaksine for den nye bølgen av The Sick. Både den fysiske og mentale volden er dempet. Mange av de bærende rollene – Gus inkludert – er unge karakterer som må løse voksne problemer. Det sender tankene til «Goonies», «Hunger games», «Stand by me» og andre klassikere om og for unge fans. Slik blir også «Sweet tooth» til en fantastisk serie for unge Harry Potter-fans som vil utforske den voksne fiksjonens vidunderlige verden.

Etter fire år bak murene, drar Riley Flynn hjem til foreldrene på forblåste Crockett Island. Faren er nesten yrkesinvalid. Moren tror litt nærhet til Gud og familie skal gjøre Riley blid igjen. Barndomskjæresten Erin Greene er også hjemme etter et utsvevende liv som modell og narkoentusiast. Samtidig kommer Father Paul til Crockett Island. Rare ting begynner å skje. «Midnight Mass» er Mike Flanagans første serie skrevet fra grunnen. Tidligere har han overbevist med «The haunting of Hill House» og «The haunting of Bly Manor». Begge var basert på klassiske skrekkhistorier. Nå tømmer han ut alt han vil si om tro, tvil, kirke og religion. Resultatet lander et sted mellom bygdedrama, okkult thriller og vill fantasy. Tenk «Himmelblå» møter «The omen» «Med hjartet på rette staden», bare at hjertet tilhører babyen til Rosemary.