«I prefer not to use violence. I really do».
John Sugar titter medlidende, nesten unnskyldende på sine potensielle ofre. Han sier alltid dette, uansett om det er en lusen narkoselger eller et overtall av muskuløse menneskesmuglere som står foran ham.
Privatdetektiv John Sugar er virkelig en klassisk helt i en californisk krimgåte. Han er også den underligste karakteren som har lett etter kidnappingsofre i Los Angeles, en by med en mørk underverden. Han er av og til som en sjablong som er plassert mot feil bakgrunn, men i riktig ramme.
Sugar spilles av Colin Farrell. Her gestalter han en radikalt annen rolle enn da han var forfyllet, korrupt California-politimann i «True Detective 2». Første gang vi møter Sugar er han i Japan for å finne den kidnappede sønnen til en mektig yakuza-sjef. Sugar drar hjem til USA for å hvile etter oppdraget er utført, men klarer ikke å si nei når filmprodusenten Jonathan Siegel tilbyr et oppdrag.
Barnebarnet Olivia Siegel er forsvunnet. Hollywood-kjendisen trenger Sugars hjelp. Siden Sugar er filmfantast på grensen til fangutt, blir han lykkelig som et pølsesultent barn på 17. mai av å få jobbe for Siegel. Da kan de snakke film!
Sugars assistent finner frem den lekre Corvette-veteranbilen og en revolver Glenn Ford brukte i «The Big Heat». John Sugar drar på jobb.
Briljant krim noir
I sine første minutter etablerer «Sugar» seg som en briljant krim noir. Alt er riktig. Kameraet flyter sakte over et hotellteppe i Tokyo mens svart/hvitt-åpningen forvandles til en stille fargeeksplosjon.
John Sugar filosoferer med en fortellerstemme som bare en detektiv kan tillate seg i L.A. Den myke bakgrunnsjazzen fjerner siste lille tvil om hvilken type serie dette er.
Colin Farrell ble nominert til Oscar for «The Banshees of Inisherin». I «Sugar» viser han hvorfor når han spiller privatdetektiv John Sugar. Foto: Apple TV+
Eller er dét kanskje ideen, at vi skal forføres til kjapp aksept av John Sugar som en hyllest mer enn en ekte karakter? Er det Sugar som imiterer filmene han elsker så høyt, eller er de innklippede Humphrey Bogart-snuttene en hyllest til «Sugar»?
Det anbefales å bare nyte den presise leken med en fornøyelsespark av Hollywood-referanser, samt følge med på hvert ord og hver lille hendelse. Det er vanskelig å snakke om «Sugar» uten å avsløre og ødelegge spenningen, men tre ting er sikkert:
• «Sugar» overrasker.
• Detaljene er viktige. Du kommer til å være glad for at du fulgte godt med når overraskelsene kommer.
• Det er en overhengende sjanse for at du hater denne serien før den er ferdig.
Viser hvorfor han ble nominert til Oscar
Om seerne snur ryggen til Sugar, er det ikke Colin Farrells feil. Iren har med årene fått anerkjennelse og Oscar-nominasjon for skuespillet sitt. Her viser han hvorfor.
Er dette seriens femme fatal? Amy Ryan i samspill med Colin Farrell. Foto: Apple TV+
Ruby (Kirby).
Filmprodusenten Jonathan Siegel spilles av James Cromwell Foto: HBO Max
Farrell treffer blink med sin snille, joviale versjon av den erketypiske Hollywood-detektiven. Måten han mikser oppgitt og medfølende ansikt med brutal vold er presis skuespillerkunst. Hans stadig søkende, lærevillige innstilling er essensiell for seriens premiss.
Han hjelpes av gode TV-skuespillere som James Cromwell (som erobret Los Angeles på film allerede med «L.A. Confidential»), Anna Gunn (Walter Whites kone i «Breaking Bad») og Dennis Boutsikaris («han fyren» fra noen titalls TV-serier du har sett). De gir seerne forutsigbare omgivelser når Farrell skal utforske Sugars litt vindskeive promenade gjennom landskapet.
Overraskelsene tar over
De tydelige omgivelsene trengs etter hvert. «Sugar» blir midtveis litt for glad i sin egen lek med publikum. Selve motoren i historien, letingen etter Olivia, går litt i stampe når serien må rundt i sitt eget rollegalleri og bygge interessante sidehistorier.
En mann, en bil og en hund. Foto: HBO Max
Etter hvert tar overraskelsene over. Regissør Fernando Meirelles får nok med å styre den emosjonelle berg-og-dal-banen John Sugar reiser på. Dét klarer han til gjengjeld på mesterlig vis, takket være nydelig filming, intense overganger og odde vinkler.
Netflix er kanskje vår tids vinner i strømmemarkedet, men Apple TV+ viser med serier som «Sugar» at de kan levere stort på det kreative. Det styrtrike selskapet har en nær utømmelig krigskiste med penger å bruke på innhold. Det er vel verdt en applaus at de bruker den på å gi et kunstnerisk stjernegalleri så frie tøyler som det vi ser her.
