Ayia Napa med morkelsaus

Jeg har avtalt å møte to venner på den nye Løkka-restauranten Lindos. Restauranten har tatt over lokalene til mexicanske Tijuana. Det er sommer, lokalene inne er tomme. Det er i bakgården det skjer. En tikibar, fargerike veggmalerier og Darudes «Sandstorm» over høyttalerne.

Jeg gjentar: Det er i bakgården det skjer!

Syden-stemningen har de fått til. Men er det middelmådig sydenmat eller kvalitet vi skal få servert? Skal jeg dømme kun ved å lese menyen, sikter i alle fall kjøkkenet høyt.

I bakgården er det QR-koder som leder oss inn i fristelse. Jeg må først bla gjennom noen sider med cocktails og annen drikke før ord som grillede kamskjell, morkelsaus og kaviar åpenbarer seg.

Vi bestiller litt av hvert. «3 kroketter» står det under en av forrettene. Perfekt, tenker denne trioen. Fire kroketter dukker opp. Jeg skal ikke klage over for mye mat. Det tar seg dårlig ut.

Dessverre blir den fjerde kroketten liggende urørt. Det skyldes kompakt fyll og grov panering. Samt en dipp som minner litt for mye om de siste årenes soundtrack: chilimayo.

Østers- og bloody mary-shot står for tur. Det jeg har antatt er en østers med en tomateddik, viser seg å være en shot sprit med en østers oppi. Her gjelder det å stoppe østersen med tungen mens du kaster i deg spriten, for å unngå en perler for svin-situasjon.

«Grillet kamskjell» til 250 kroner viser seg å være ett kamskjell som så vidt har vært varmebehandlet. Det serveres på et skjell som er dandert med massevis av elementer. Tilbehøret er blant annet en fennikelsalat som mangler syre, og skiver av appelsin som er mer søte enn syrlige – og dermed ikke klarer å kompensere for den tamme salaten.

En umamirik

XO-saus

er salt og godt til det søte kamskjellet, men igjen er det en chilimayolignende saus ved siden av som slåss om oppmerksomheten. Nei, det skjer for mye på denne tallerkenen, unnskyld skjellet.

Spillelisten har begynt å vekke minner fra Hammersborg fritidsklubb anno 2001. Men rytmene matcher ikke helt omgivelsene. Det er få gjester her, og det ser ut til at alle er her for å spise heller enn å feste.

Tarte flambée serveres med et hyggelig smil. Den franske, tynnbunnede pizzaen er godt stekt og toppet med tynne skiver av pære, oster og hasselnøtter. Ja, og store mengder honning. Her burde de vist mer måtehold. Det blir altfor søtt.

I sosiale medier har husets Josper-grill vært synlig, sammen med festene i bakgården. Vi deler en hovedrett fra grillen: kylling med morkelsaus og potetmos.

Kyllingen er saftig med sprøtt skinn, men fuglen er ikke avbenet, noe som gjør deling og spising noe utfordrende. Knasende sprø hestebønner smaker godt, potetmosen er for kornete, og morkelsausen mangler dybde og blir for tam.

Jeg sliter litt med å forstå hva de vil være. Menyen og interiøret inne gir inntrykk av at de sikter høyt. Samtidig har de valgt en bakgård med Ayia Napa-stemning. Hva slags sted ønsker de egentlig å være?

Neste gang vil jeg sitte inne. Det blir grillet rødt kjøtt og øl. For grilling kan de, men konseptet og menyen må de justere.