Michaels restaurant må bli hottere

– Kjenner du atmosfæren inspirert av Middelhavet? Det er visstnok det nye konseptet til Michaels, sier spisefølget.

Vi har fått bord på uteserveringen I Briskebyveien i det fine været, og nyter hver vår iskalde pils mens vi ser bort på plastblomster rundt inngangspartiet.

Dobbeltspente dresser og korte skjørt har okkupert plassene utendørs. Champagneføringen er høy på Michaels. Stedet har både lunsj og lørdagsbrunsj, og man kan bestille drikkebord til kvelden.

Restauranten er blitt et populært tilholdssted for kjente fjes av ymse slag, så også denne kvelden. Her er alt fra stille og beskjedne kjendiser, til de høylytte som gjerne forventer en del ekstra. «Champagnen er ikke så kald som jeg skulle ønske», uttaler en influenser og styrter glasset.

Fargene er nye, men bortsett fra plastblomstene rundt døren og over baren inne i restauranten, er mange ting som før hos Michaels.

Menyen er også en del av deres Middelhavskonsept. Her er hummus, pimientos, blekksprut og gazpacho, men også klassikere som pasta, blåskjell, indrefilet og kveite.

Augustværet har ikke imponert så langt, men denne kvelden kan vi nyter de første rettene utendørs. Vi bestiller både snacks og forretter til å begynne med, og etter 20 minutter kommer alt på bordet.

Det ser fristende ut. Focacciaen er lun og saftig og har følge av en tykk og smaksrik aioli. Ved siden av ligger et fat av lubne skiver temperert parmaskinke. Smaken er nydelig.

– Jeg liker også raviolien, men prisen er som på Markusplassen i Venezia. 245 kroner for tre løvtynne ravioli med lite fyll? Det er tullete dyrt, mener spisefølget.

Ravioliene er myke og saftige, med en beskjeden mengde pesto og ricotta. På toppen ligger en liten bit søt tomat.

Aller best er kroketter fylt med smaksrikt oksekjøtt. De runde ballene er sprø, varme og saftige, og det passet godt med mild gressløkdipp til. 185 kroner føles litt mer innafor enn raviolien.

Den siste forretten er calamaris, fritert blekksprut. Smaken er mild og sødmefull, men vi skulle ønske ringene var sprøere. Selve blekkspruten er overraskende myk, nesten som en mousse, og vi kunne faktisk tenkt oss noe mer bitt i akkaren. Mer sitrus i sitrondippen hadde også gjort seg.

Servicen er bra, servitøren prøver å være veldig kul, men kunne godt ha sagt noe mer om maten. Det er bra driv i måltidet, passe lengde mellom serveringene, og vinflasken står ved bordet vårt. Smart, siden vi må helle i vinen selv.

Det er ikke mange meterne fra det åpne kjøkkenet innendørs til plassen vår rett utenfor inngangsdøren. Derfor er det skuffende at hovedrettene ikke er varme. De er knapt lunkne, og asjettene er helt kalde. Synd, for maten smaker veldig bra.

Kombinasjonen med kveite, risoni, risformet pasta, bønner og en smakfull skalldyrsaus er minneverdig. Et stort og saftig fiskestykke, sprø bønner, sprøstekt grønnkål, nydelig syltet løk og en fluffy og god saus. Her gjør kjøkkenet det meste riktig med krydder, ulike teksturer og fine sammensetninger.

Det samme gjelder piggvaren, et fiskestykke som er halvparten av kveiten. Den er nesten helt kald, i overkant varebehandlet. Men smørsausen er deilig, med den samme syltede løken og en fin smak på den grillede kålen. Småpotetene til begge rettene er gode, men i mykeste laget.

Vinen, Joseph Phelps Freestone Chardonnay fra California, er glitrende følge til maten. Vinene er stort sett ganget med 3–3,5 av polprisen, men enkelte høyere. Feudi di San Gregorio Greco di Tufo koster for eksempel 160 kroner på Vinmonopolet, men hos Michaels skal de ha 799 kroner. Det er nesten fem ganger påslag.

Det fine augustværet får besøk av regnbyger og torden, og etter å ha blitt våte på ryggen, velger vi å ta desserten innendørs. De ser vakre ut. Den beste er sitronterten. Saftig, passe sitruspreg og med en frisk og deilig bringebærsorbet ved siden av.

Bringebærmakronen er bra, men selve makronen er mer hard enn seig og god. Det er nydelig med friske bringebær og bringebæris, men den blir litt endimensjonal og kjedelig i lengden.

Michaels er et bra spisested, men må få opp varmen på maten. Når du betaler drøye tusenlappen for snacks og en treretter, bør ting være på stell.