Grisete godt hos Happolati

– Sist jeg var her, var det en fyr som hadde sovnet på toalettet. Klokken åtte på kvelden. Kompisene sto og hamret på døren for å få ham ut, ler kjæresten min.

Denne fine septemberkvelden er det rester av sommerturister og noen få par som har inntatt Happolati på St. Olavs Plass. Alle med godt under to i promille.

Navnet stammer fra en Hamsun-karakter i boken «Sult», og lokalene er inspirert av «asiatiske linjer med nordisk design». Menyen byr på det samme. Her er en blanding av norske og asiatiske smaker i en lys og trivelig restaurant.

Man kan velge enkeltretter eller dagens seksretter til 895 kroner. En drikkepakke med seks smaker koster 825 kroner. Vi går «all in».

Sprø, fritert wonton kommer med varme kluter til bordet. Det er lurt, for retten sprekker fort opp når vi løfter den fra fatet.

Smaken er meget god. Smørstekte kantareller, grønn peppermajones og jordskokkchips er toppet av italiensk høsttrøffel. Majonesen har heldigvis et forsiktig sting, for her er det kantarellene med peppersmak som dominerer smaksbildet. Trøffelen kjenner vi ikke noe til, men Roland Schmitt Altenberg de Bergbieten Grand Cru Riesling 2020 byr på flott friskhet og syrlighet til retten.

Tartar kommer i form av makrellstørje. Her lager du en slags makirullvariant selv. Sjøgressflak ligger ved siden av fatet, og vi lesser på biter av tunfisk, kinesisk vårløk, majones på soppsoya og fritert villris. Så ruller vi sammen sjøgresset rundt blandingen. Fiskesmaken trer fint frem i blandingen med ulike teksturer. En godt sammensatt rett.

Hajszan Neumann Ried Steinberg 1ÖTW Grüner Veltliner 2021 har nok syre og konsentrasjon til å hamle opp med både fisk og majones.

Servicen er nedpå og tilstedeværende. Kjappe introduksjoner av vin og mat og serveringer i passe tempo. Det er også stas når servitørene spør om man vil ha mer pause før neste rett. Kanskje enkelt når det ikke er så mange gjester i lokalet, men likevel.

Saftige breiflabbkjaker er tredd på spyd og toppet med teriyakiglace og sesam. Fisken har fått en fin grillsmak, og det passer fint med den søtlige glacen til. I tillegg blir det servert masse hollandaisesaus. Den tykke og kremete smørsausen er blandet med både steinsopp og chili og har fått et nøttete preg.

Amerikanske Enfield Citrine Chardonnay 2021 er ypperlig til fisken med sitt fine sitruspreg og duft av syriner og pære.

Det er vanskelig å mislike et sted som kjører på med majoneser, smørsauser og nå brunet smør. Myke dumplings er fylt med kylling og toppet med koriander, spicy kimchifrø, vårløk og masse brunet smør.

En saftig og delikat rett, men kyllingen blir borte i de andre smakene. Gysler Mandelberg Riesling Kabinett sørger for noe sødme og masse syre til den småsterke retten.

Jeg liker den uformelle stilen hos Happolati, hvor man dypper, ruller og pakker inn ting, gjør litt av jobben selv.

Nå kjører vi tacostyle ved å legge entrecôte med grønn chilimajones oppi et shisoblad som gir noe sitrus på duft og smak. Syrlig mango og grønn papayasalat er knallgodt til, og kimchifrø sørger for litt futt i retten. Det møre kjøttet har en fin og dominerende grillsmak.

Patrice Rion Côte de Nuits Villages Vieilles Vignes 2020 har nok frukt og friskhet til å ledsage maten.

Vi avslutter med den japanske fiskeformede kaken taiyaki. Den har de hatt på menyen i flere år. Lun, sprø og fylt med litt vaniljekrem er dette en mettende og god avslutning. Den blir servert med hjemmelaget Oreo-crumble og Oreo-is, og så har vi på MASSE salt karamellsaus fra en plastflaske.

Den asiatiske streetfoodretten har selskap av en søt Bott-Geyl Grand Cru Sonnenglanz Gewürztraminer Vendanges Tardives 2015. 95 gram sukker er passe søt balanse til desserten, og vinen fra Alsace har en deilig duft av mango, honning og noe krydder.

Happolati har i syv år servert en kombo av norske og asiatiske smaker. De evner å fornye seg og bytter jevnlig på menyen. Vinpakken til er et kupp. Dyre viner til en fornuftig pris. Her har de ganget den med drøye to av polpris. Det gjør ikke mange restauranter i byen!