Imponerende hovedretter

– Dere kommer ikke inn her! Dere må gå rundt til Operagata, så finner dere inngangspartiet der, sier en brysk mann i Den Norske Opera.

Vi skal spises på Havsmak, den nye sjømatrestauranten, som har tatt over etter at Argent stengte dørene.

Havsmak åpnet dørene i Den Norske Opera 22. april i år. Her holdt i mange år Argent til, det «beste» spisestedet i operaen, som aldri slo helt til. I dag er lokalet stort sett det samme, men nå er det kommet inn mange nye trebord og stoler i den lyse restauranten.

Spisestedet er delt inn i to, med en baravdelingen øverst, mens selve restauranten ligger en trapp ned med utsikt til Operagata og det søplete vannet på baksiden. Driveren er fortsatt gigantiske Fursetgruppen, som står bak alt fra Ekebergrestauranten til Maaemo.

– Herlig at det stadig åpner nye fiskerestauranter i byen. Sist var vi på gode Aquarie, og det er deilig å lese gjennom menyen til Havsmak med masse østers, skalldyr og fisk, sier spisefølget.

Vi stusser likevel over prisene på østersene. 230 kroner for tre østers er vel bortimot ny prisrekord i Oslo. 77 kroner for en østers er latterlig dyrt. Vi er tre stykker ute og spiser sammen, og bestiller både østers, kongereker og en vegetarrett til forrett. Sjøkreps har de ikke inne.

Servicen er hyggelig, men litt i rykk og napp denne kvelden. Det tar tid å få bestilt og det går tregt å få ut skitne asjetter. Siden de fleste skal på forestilling etterpå, må dette gli bedre. Vi skal høre om forestillingen en time før showet begynner, men det rekker vi ikke.

Forrettene er gode, men ikke minneverdige. Tynne skiver rå kongereker forsvinner litt i blandingen av jalapeño, avrugakaviar og yuzuolje, men er passe balansert mellom salt, syre og noe sødme. Det eneste som kræsjer er de ekstremt salte og friterte kapersene.

– Jeg trodde vi var kvitt disse tynne, upraktiske skiferfjølene, sier spisefølget, og skraper forsiktig sammen biter av sødmerike rødbeter, vårløk, syltet løk og en tykk og smaksrik soppmajones.

165 kroner for rødbettartar er et av kveldens aller beste kjøp, og flott at de har ett par vegetariske alternativer på en sjømatrestaurant. De tre østersene er friske og smaker av sjø med en liten dæsj grillet sitron på toppen. Vi er veldig glade i østers, men prisen er for høy.

Vi er veldig glade for at restauranten har mange runde bord. Det gjør den sosiale opplevelsen enda bedre. Det er også deilig med et sted hvor vi ikke hører noe musikk. Her er det rolig og avslappet stemning. Etter litt masing kommer de tre hovedrettene. Vi dropper biffen på en sjømatrestaurant, og går for både kveite, ørret og torsk.

– Herlig fisk! Her gjør kjøkkenet en strålende innsats, skryter spisefølget.

En meget saftig og stor bit kveite er fint krydret og deler plass med grillet og passe hard broccolini, smakfulle blåskjell, erter og masse salt bacon. Blåskjellsausen kunne ha smakt mer og blomkålpureen burde hatt mer smør og fløte i seg.

Torsken flaker seg vakkert og er også varm og godt krydret. Her følger med flere hjerteskjell, men nesten alle mangler innhold. Det passer godt med klassisk Sandefjordsmør til, for potetomeletten ved siden av er noe tørr og kjedelig.

Vinlisten er ikke like omfattende som hos Tjuvholmen Sjømagasin, men prisene er brukbare. En Pierre Peters champagne er ganget med drøye to av Vinmonopolprisen, og flere rieslinger har beskjedent påslag. De har også en egen barmeny, hvis man ønsker et glass etter forestillingen er ferdig.

– Denne er nydelig! Varme asjetter, saftig og varm ørret med kveldens beste tilbehør. Den pannestekte fisken er lettgravet, fint krydret og deler plass med en luftig potetpuré med smak av hvitløk og en syltet og meget frisk aspargessalat. I tillegg er det en god mengde av urtesausen chimichurri som glir fint sammen med fiskesmaken.

Vi er på overtid av tiden vi sa vi måtte ha spist ferdig, så vi dropper introen til forestillingen og tar oss en dessert hver. De er sprikende i kvalitet, men store og mettende til 155 kroner. Best ut kommer tiramisu. Det kunne ha vært mer trøkk i den klassiske desserten, men den er saftig og god. Frisk og søtlig bringebærsorbet passer godt til sammen med flere friske bær.

– En skål med ost? Her har de virkelig dynget på, sier spisefølget. Skålen er fylt med store mengder forskjellig knekkebrød og kjeks, en god morsbier, anonym tallegio og litt kjedelig hvit geitost. Her hadde vi satt pris på mindre, men bedre ost.

Den svakeste av dessertene er hvit sjokoladepannacotta. Den italienske desserten har et lokk med hvit sjokolade som smaker godt, men selve pannacottaen er steinhard. Det er godt med pasjonsfrukt inni, men det blir for søtt med jordbærsyltetøyet ved siden av. Her blir mesteparten liggende igjen.

– Havsmak er et fint tilskudd, og spesielt de gode hovedrettene med fisk imponerer. Neste gang skal vi prøve skalldyrfat. Bare husk at man må bestille det tre dager før, avslutter spisefølget.