Veldreid krimkomedie

Mystiske drap, uløste drapsgåter – og var det rett person som ble arrestert?

Virkelighetens krimgåter overgår ofte fantasien, og true crime-sjangeren er blitt et av vår tids store fenomener.

I 2017 startet journalist Sarah Koenig Serial. Podkasten regnes i dag som true crime-sjangerens start. Det tok ikke lang tid før TV-mediet kastet seg over fenomenet, og Netflix’ Making a Murderer er fortsatt en snakkis.

Vår fascinasjon for menneskets mørke sider fengsler fortsatt. True crime bergtar også de tre hovedpersonene i Disney+s nye serie, Only Murders in the Building.

I en stor boligblokk på Manhattan bor den avdankede skuespilleren Charles (Steve Martin), Broadway-regissøren Oliver (Martin Short) og Mabel (Selena Gomez), som, til tross for sin unge alder, har mørke hemmeligheter.

Våre helter finner hverandre over en felles interesse for krim-podkasten All is not OK in Oklahoma. En dag går alarmen i bygården. Det har vært et dødsfall. Selvmord, sier politiet. Våre tre helter er ikke overbeviste og begynner å nøste i mysteriet.

Only Murders in the Building kunne blitt en helt grei komedie om tre true crime-fantaster. Heldigvis har den flere lag.

Serien befinner seg et sted mellom Hardy-guttene og Woody Allens Manhattan Murder Mystery (1993). Mordgåte, komikk og et snev av tristesse er seriens bærebjelker.

Mye av humoren skapes gjennom generasjonskræsj. Steve Martin og Martin Short har samarbeidet flere ganger. I Only Murders ... er Martin den sårbare, mens Short er den utagerende. For å balansere de to veteranene, har serieskaperne gjort et godt valg i den unge superstjernen Selena Gomez.

Hun står stødig som en representant for millennial-generasjonen. Med sin flate avlevering av replikkene er hun en fin motvekt til de erfarne komikerne. Av og til står de i fare for å havne i det parodiske, men trioens henter seg inn. Komediegullet får du i måten de løfter hverandre opp på. Scenene med de tre samlet er en sann glede.

Etter hvert som de vikler seg dypere inn i mordgåten og starter sin egen podkast, kommer sakte med sikkert et driv over episodene. Strukturen i serien er bygd opp etter samme mønster som en typisk true crime-serie.

Mens våre hovedpersoner gisper og lar seg sjokkere av den ene overraskelsen etter den andre, tok jeg meg selv i å gjøre akkurat det samme. Krimintrigen er nemlig god, veldreid og velskrevet. Underveis dukker det opp morsomme biroller – blant andre Sting.

Likevel er det ikke dét som løfter den over dagens gjengse underholdningsserier.

Under mysteriet handler det like mye om livet i storbyen New York. Maybel, Charles og Oliver er tre ensomme sjeler.

«All the lonely people. Where do they all come from?», sang The Beatles i «Eleanor Rigby». De kunne ha sunget om våre tre helter. Det er lett å være anonym i en storby, men ensomheten har sin pris.

Hvem kjenner egentlig naboen? Serien får frem byens kynisme hvor ingen bryr seg om sine medmennesker. Det er med på å gi den en melankolsk klangbunn. Handlingen starter i det lette, men beveger seg over i tragedien. Det gir serien en dybde som gjør at den står støtt både som mordmysterium, komedie og persondrama.

Only Murders ... kommer til å appellere til true crime-fantaster, men byr på mye mer enn en mordgåte.