Triveligere TV enn «Gigantene» skal du lete lenge etter

Ta en dose «Heia Tufte», litt ideer fra «Demenskoret» og noen ingredienser fra «Bakemesterskapet», miks inn elleve kortvokste fotballspillere, og du får «Gigantene».

NRKs nye serie om den ettårige oppkjøringen til deltagelse i World Dwarf Games i Köln. Ja, det heter stevnet, uten at vi får noen forklaring på hvorfor det ofte negativt ladede ordet brukes som tittel.

De elleve landslagsspillerne in spe er plukket ut fra hele landet, men kjenner hverandre fra før gjennom treff i Norsk Interesseorganisasjon for kortvokste (NIK). Gjennomsnittsalderen er rundt 20, og mens noen sliter med offsideregelen, har andre et lidenskapelig forhold til fotball.

Utgangspunktet er altså mildt sagt utfordrende for en trener, og treneren er ingen ringere enn tidligere toppscorer og Tromsø-spiller Ole Martin Årst.

Årst viser seg raskt som en varm og lun programleder og trener. Denne seeren puster lettet ut over at produsentene ikke har satset på en programleder til. Altfor mange slike show blir ødelagt av en overentusiastisk «gledesspreder» som kommer inn med en fanfare og gjør stemningen klein og kunstig. I stedet supplerer serien med noen kjente gjester, fra Else Kåss Furuset til Erik Mykland, som deler erfaringer og inspirasjon.

Trener Årst mangler ikke selvironi. Han innrømmer at dette var hans eneste mulighet til å bli landslagstrener. Årst har heller ikke noen erfaring med kortvokste privat, noe som gjør ham til et godt bindeledd mellom seeren og spillerne. Han er ikke redd for å stille de litt dumme spørsmålene eller slå en vits om deres «høye mål».

De vordende fotballspillerne er en svært sjarmerende gjeng man raskt blir glad i. De er også meget åpne, og mange av dem skulle ikke ønske de var «høyvokste», som de kaller det. Engelsk-norske David Pain skiller seg ut med å være klart eldst (52), men også ved å ha en fantastisk britisk humor som smitter over på alle rundt ham. «I’m a giant dwarf!» påpeker han når han sier høyden sin.

Mens vi følger utviklingen på banen, tar serien også opp ulike forestillinger og spørsmål folk gjerne har om kortvokste. Flere av damene har opplevd å bli fetisjert i datingapper. Den svært utadvendte Christina Wathne forteller hvordan mange tar det for gitt at de skal bli sammen med andre kortvokste – som om de utgjør et par på Noahs ark. I virkeligheten er de fleste kortvokste sammen med en av vanlig høyde.

Det er faktisk kun 500 kortvokste i Norge, så å danne et lag med spillere som også gjør seg godt på TV, kan ikke ha vært helt lett. Flere av spillerne er på nerdene i Heia Tuftes-nivå når det kommer til mangelen på fotballforståelse. Og for en del av deltagerne virker det langt viktigere med det sosiale enn den faktiske treningen og fotballspillet.

Det er frustrerende for trener Årst, men gjør også at fotballdelen av programmet blir mindre spennende enn den kunne ha vært. Her savner jeg intensitet. Kanskje kunne også Årst vist seg fra en litt strengere side for å få opp temperaturen. Heldigvis har laget noen skikkelige spillere i Emil Johannesen og Miriam Jasmin Vik, som hever laget og innsatsen på banen betraktelig.

Når det er sagt, skal man ikke kimse av at flere av deltagerne sliter med fysiske smerter på grunn av diagnosen. Her gir serien oss et veldig godt innblikk i utfordringene som kommer med tilstanden. Vi får også vite om de smertefulle forlengelsesoperasjonene flere av dem har tatt, et kontroversielt inngrep deltagerne har ulike meninger om.

Det er sterkt å høre hvordan de kortvokste mister muligheten til å spille fotball i puberteten, fordi de jevnaldrende drar så ifra fysisk. Når Årst så foreslår at de skal spille mot barn, åpner det opp for en god samtale om hvordan kortvokste ofte er blitt ansett som nettopp barn av omverdenen.

«Vi blir ofte sett på litt som klovner», forteller Thomas Daae. Selv har han også blitt bedt om leg for å kjøpe Red Bull. Det er sterkt å høre om deres erfaringer med hets og latterliggjøring, men det blir aldri stakkarsliggjøring. «Gigantene» driver med opplysningsarbeid mer enn noe.

Produksjonsteamet Teddy TV har ikke gjort noe stort nybrottsarbeid med «Gigantene». Snarere går de i velkjente spor for hva som funker som dokudrama på TV. Det gjør at serien ikke blir så engasjerende som den hadde vært med litt flere overraskelser, men triveligere TV skal du lete lenge etter.

Årst gjør seg strålende på TV og burde brukes igjen, og seerne lærer omtrent alt de skulle ønske de visste om livet som kortvokst.

Laget er så sjarmerende at jeg gjerne ser en sesong til, men da helst med enda mer svette og tårer.