Foodie holder ikke det de lover

«La oss hjelpe deg med å skape en hyggelig og minneverdig feiring», skriver kinesiske Foodie på Facebook. Det er ikke direkte jug, men nokså langt unna sannheten. La oss begynne med velkomsten.

– Kan vi slippe å sitte rett ved døren. Det er så kaldt ute, spør kompisen min.

En tidlig onsdag kveld har vi labbet opp til Foodie Asian restaurant i Tordenskiolds gate, et steinkast unna Legevaktens beste venn, Heidi’s Bier bar. Her inne er det også mange unge folk, men ingen dansing på bordet. Servitøren insisterer på at vi skal sitte ved døren. Det er ikke kaldt, forteller han.

Det er det. Folk går jevnlig inn og ut av stedet. Vi burde begynt å danse på bordet for å holde på varmen.

Den kinesiske restauranten byr på en innholdsrik meny med flere selskapsmenyer, dim sum, supper og en bråte klassiske hovedretter. Vi er i julestemning og velger en syvretters julemeny til 700 kroner. Det er tross alt november. Foodie tilbyr en tilhørende vinpakke, og vi klinker til. Det er ikke det smarteste vi har gjort.

En syvretter høres avansert og tidkrevende ut, men Foodie kjører ut all maten i tre serveringer. Til å starte med har vi fått en Kir royale, en blanding av sjampis og fransk solbærlikør. Deretter kommer tre forretter. Det ser fristende ut, men ikke alt smaker like godt.

Suppen er varm og umamirik, men kunne smakt enda mer av sjømat. Nå er den litt vandig, men scampien er saftig og blåskjellet stort og smaksrikt. Her er også litt tofu, men kokken har glemt å legge oppi kamskjellet.

Det er gøy å se at det er så masse folk ute. Foodie tok over lokalene etter Terje Ness og Oro for en del år tilbake og har gjort om stedet til et uformelt og halvtrivelig spisested. Enkle stoler og bord, noen halvkjipe plasser, men nokså lunt og stemningsfullt. Det mest iøynefallende er de flotte og fargerike bildene til Håkon Gullvåg.

Mange asiatiske restauranter lager dumplings, men ikke alle er like flinke. Kanskje har ikke kjøkkenet forstått ordet «pannestekt» som står i menyen, for her virker den bare dampet. Fyllet er heldigvis saftig, men vi skulle gjerne hatt flere grønnsaker.

Den beste forretten er uten tvil vårrullen. Sprø, varm og fylt med saftige biter av and og masse strimlede grønnsaker. Nå snakker vi! Vi slikker fett fra fingrene og tar en slurk av vinen. Ja, det var det med vinen da.

Problemet et at det går for sakte. Kir’en kommer for sent til bordet og hvitvinen blir helt oppi glasset mot slutten av forrettene. Dermed har vi masse hvitvin igjen når de tre hovedrettene kommer på bordet, samt tre viner igjen vi skal smake på.

Kult at de tilbyr drikkepakke, men hele poenget forsvinner når man ikke får én vin til hver rett.

Forrettene er hakket bedre enn hovedrettene. Kamskjellene er på plass i den ene retten, men blir servert i en litt tam XO saus. Skjellene er noe dvaske, men porsjonen er stor og mettende.

Kveldens skuffelse er en juleribbe. Det er en svak servering. Østers- og soyasausen er anonym og kjedelig. Ribben er mør, men kald og med myk svor. Den blir av en eller annen grunn servert i et terteskjell. Her hadde vi foretrukket sprø grønnsaker med en asiatisk vri. Men det er et lyspunkt!

Ja, det er anden som kommer i første rekke i kveld. Foodie lykkes med Norges nye nasjonalrett, crispy duck.

Pannekakene er noe tørre og har stått en stund etter at de ble dampet. Nå henger de sammen som lim. Grønnsakene er klassiske, anden er nokså saftig og hoisinsausen god. De har litt større andebiter enn en del andre konkurrenter, og det har gjort at anden er mør og juicy.

Det beste av alt? Den har sprøtt skinn. Det er en crispy duck! Her feiler mange spisesteder, så gøy at Foodie får det til.

Vi avslutter måltidet med en oppsiktsvekkende god ostekake. Den er saftig og frisk med smak av bringebær og noe sitrus. En knallgod, passe søt Nik Weis St. Urbans-Hof Saarfeilser Spätlese er ypperlig følge til kaken.

Det er ikke mange justeringer som trengs for at Foodie klatrer opp på en firer, men nå står ikke kvaliteten i samsvar med prisene.