Når kjøttsuget melder seg, er det hit du skal

Med en tjukk og kjærlig sørstatsdialekt blir vi ønsket velkommen av servitøren. Det er tydelig at de vil skape en illusjonen av å ha dumpet ned på et amerikansk smokehouse. Jeg er med på leken og bestiller like gjerne en Big Mammas Iced Tea.

Way Down South har eksistert i ulike lokaler siden 2015. De siste årene har de holdt til ved elven bak Kulturkirken Jakob. En litt bortgjemt lokasjon, men de har til gjengjeld stor plass både inne og ute.

De tilbyr noe få andre gjør i Oslo, nemlig klassisk sørstatsmat. Dette er en mattradisjon som kommer fra de sørøstlige delene av USA og er en sammensmelting av mat fra amerikanske urfolk, Vest-Afrika og Europa.

Gjestene blir belønnet for kjøkkenets tålmodighet. Her ligger nemlig kjøttstykker i opptil 15 timer i røykeovnen. Resultatet er vilt mørt kjøtt.

Menyen tilbyr ulike kjøttstykker og to typer burgere, samt en drøss med tilbehør. Vi vil ha litt av hvert og går for husets deletallerken «Family Pickin’s». Vi legger også til valget om å få med brisket, eller oksebringe som det heter på norsk.

Det tar ikke lang tid før maten står på et stort brett foran oss. Det glinser i fett fra samtlige kjøttstykker. Vi får streng beskjed om å begynne med bibringe og så gå videre til spareribs, da det er disse som stykkene taper seg fortest når temperaturen synker.

Bibringen er latterlig mør. Den faller helt fra hverandre når du tar en bit. Det er sjelden man får slike stykker i Norge. Jeg skulle gjerne sett mer av det. Det er en slags kjærlighetserklæring til gjestene å servere mat som har fått stå så lenge å godgjøre seg.

En marinade med fiken og

ancho-chili

gir en sødme og litt sting til stykket.

Spareribsen er også nydelig tilberedt. Kjøttet er saftig og smakfullt. Svinekjøtt er virkelig en innertier om det tilberedes riktig.

Det blir mye fett og kjøtt, så den tilhørende råkostsalaten gjør underverker. Den deilige syren i salaten skjærer gjennom. Med to små briochebrød skal vi lage vår egen pulled pork-sandwich. Også her er svinekjøttet fantastisk mørt og smakfullt. Det har fått beholde noe av strukturen sin. Dette er altså ikke bare fliser av kjøtt, som pulled pork kan være.

Med majones, råkostsalat, syltet agurk, kjøtt og brød blir denne burgeren et deilig tygg. Grønnsakene gir en variasjon til måltidet som trengs med så mye forskjellig kjøtt.

Vi har også fått små friterte potetbiter, såkalte tater tots. Disse er litt seige i konsistensen, men gjør susen med et sprøtt ytre.

Det er verre med stedets mac and cheese. Denne kommer med trøffel og et lokk med stekt ostepop på toppen.

– This is a white trash power move, som vår servitør sier.

Tanken er helt klart god. Sausen sitter bra, og ostepop er en gøy detalj. Problemet er at pastaskruene er overkokt, så inntrykket blir en litt grøtete masse. Dette er imidlertid lett å fikse.

Vi har også fått to kyllinglår på brettet. Disse er marinert i en digg mango- og chipotlesaus. Det føles likevel litt unødvendig å servere kylling som del av dette måltidet. Det blir for mye kjøtt.

Det er høy trivselsfaktor på Way Down South. Servicen er utrolig raus og personlig – her kommer virkelig de gode sidene av amerikansk restauranttradisjon frem. Rommet har en blanding av småbord og store langbord. Dette er nok et fint sted å dra om man er et større selskap som vil samles til noe uformelt.

Om du har bekjente som vil ha deg med til Egon, er Way Down South stedet å foreslå som et langt bedre alternativ. Maten er ikke komplisert, men det er plass til mange og lett å dele maten. Dessuten ligger stedet sentralt om kvelden skal gå videre et annet sted.