– Hadde ingen interesse for mat året før jeg ble kokkelærling
På sin første vakt på Plah, skjønte programmerer Torgrim Ruud (42) at han hadde valgt rett. En lovendring gjør det enklere å ta fagbrev i voksen alder.
Torgrim Ruud (42) hadde alltid elsket å drive med data. Programmering var både fritid og jobb, helt til han en dag plutselig mistet piffen.
Under pandemien ble han tatt av surdeigsbølgen. Han begynte å eksperimentere med oppskrifter. Litt etter litt ble en ny gnist tent.
Året etter befant han seg på Vestby videregående skole, på linjen for restaurant- og matfag. I et klasserom med medstudenter i starten av 20-årene, skulle 42-åringen lære alt fra hygienerutiner til kutteteknikker.
– Jeg hadde ingen interesse for mat året før jeg ble kokkelærling, sier Ruud.
I dag er Ruud på siste året som kokkelærling. Han har vært på Centropa i Bjørvika i ett år. Nå i oktober begynner han sin siste lærlingperiode på Madonna som ligger i nærheten.
I slutten av 30-årene bestemte Torgrim Ruud (til høyre) seg for å bli kokk. Her sammen med kokkekollega Fredrik Strøm-Larsen på Centropa. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten
Måtte begynne å trene
Han brukte minst mulig tid på kjøkkenet og kunne gjerne spise Fjorland til middag. Første gang Ruud jobbet på et kjøkken, var han utplassert på den ambisiøse thai-restauranten Plah i to dager. Da skjønte han at han hadde valgt rett.
– Jeg liker hvor meditativt det er å holde på med mat, sier Ruud.
– Men det var jo også utfordrende. Når du er 40, må du ta vare på kroppen din. Jeg måtte begynne å trene for å unngå å få vondt overalt.
Med kokkeyrket kommer ofte store belastning -og løfteskader på grunn av gjentagende, tunge bevegelser.
Attraktiv arbeidskraft
Siden 2019 har i overkant av 300 personer blitt kokkelærling i Oslo, forteller Andrea Mikalsen Rodriguez i Oslo-skolen.
1 av 3 er såkalte voksenlærlinger, det vil si lærlinger over 21 år som får fagbrev innen restaurant -og matfag uten å følge vanlig, videregående opplæring.
I august i år kom en ny opplæringslov. Den gir rett til å ta et nytt fagbrev selv om man har ett fra før, og selv om man har fullført videregående med studiekompetanse.
– Vi forventer flere voksenlærlinger den kommende tiden, sier Toril Enger.
Hun jobber i Lærlingekompaniet, et opplæringskontor for blant annet kokker, servitører og konditorer.
På Centropa i Bjørvika får lærlinger prøve seg på det meste. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten
Gjennomsnittsalderen på voksenlærlinger innen kokkefaget er 30 år, men enkelte lærlinger er i 50-årsalderen.
– I kokkefaget ser vi mest av dem som har bakgrunn fra IT og administrasjon og som ønsker å gjøre noe praktisk, sier Enger.
Tidligere jobberfaring er bare positivt.
– De kjenner allerede arbeidslivets regler. Når de kommer ut i læretiden, er de attraktive fordi de er modne og trygge i valget sitt.
Å være kokkelærling har vært en bratt læringskurve, innrømmer Ruud. Foto: Martin Slottemo Lyngstad / Aftenposten
Lærer av 20 år yngre kollega
– De fleste på kjøkkenet er jo yngre enn meg, men det har ingen ting å si når vi deler lidenskapen for mat, sier kokkelærling Ruud.
– Alder er bare et tall?
– Ja, min 21 år gamle kollega er så flink. Det er kjempegøy å hele tiden kunne stille ham spørsmål: Hvordan får du frem disse smakene, hva gjør du for å få denne konsistensen? Liksom plukke fra hverandre tankegangen hans.
Ruud forteller at han gjerne vil tilbake på Plah som ferdigutdannet kokk. Det er nemlig de asiatiske smakene han synes er mest spennende.
– Det er ikke spesielt glamorøst å være kokk, men det er fantastisk å kunne være stolt av maten man serverer og dele den gleden med kolleger, sier Ruud.