Dette vil prege Restaurant-Oslo i 2026

– Jeg tror det blir mer originalt, rustikt og råvarefokusert i år. Back to basic, men vellaget.

Det svarer sommelier Sara Johansson ved Madonna i Bjørvika når hun blir bedt om å spå restaurantåret 2026.

Også ordene «ukomplisert», «ærlig» og «spontant» dukker opp.

– Vi vil nyte godt selskap og trivelig stemning. Maten trenger ikke alltid være overdådig og avansert for at vi skal ha en fin opplevelse.

Det betyr på ingen måte at den ikke skal være god. Gjestene forventer høy standard, men hun tror folk heller vil gå for mindre og bedre, enn mye og middels.

– Det franske kjøkkenet gjorde stor suksess i 2025, og det tror jeg vil fortsette.

Utover det har hun troen på klassiske cocktails, mer butterdeig, vannbakkels, toast og oliven. Sistnevnte ikke bare som tilbehør, men som ingrediens.

Og så håper hun på mindre boller ... og kanskje kan det dukke opp en skikkelig god sushirestaurant?

– Det savner jeg her i Oslo, en med fokus på det beste vi har av fisk og skalldyr, ikke fritert scampi med dårlig ris. Jeg kunne også tenke meg et litt livligere frokoststed, der man kan drikke et glass bobler eller en Bloody Mary og spise quiche eller omelett laget på bestilling, sier hun og fortsetter å drømme:

– Og så kunne jeg tenke meg et Café Sara-type sted, men med en litt større vinliste, der man kan sitte ute året rundt og få maten fra Le Benjamin klokken 01 om natten?

Mannen bak en av byens beste vinbarer skal ikke anklages for å være arbeidsskadet, eller kanskje er det akkurat det han er? Thomas Tylman fra Lasarett og restauranten Liminal svarer i hvert fall industripils på spørsmålet om hva som kan komme til å prege restaurantåret 2026.

– Mindre kjøtt, mer grønt og en haug med industripils! Jeg har inntrykk av at folk ønsker frisk, ren og ordentlig mat, som ikke trenger å være så tung.

Og når det gjelder pilsen:

– Pilsen slutter aldri å gi glede til folket, den er forfriskende enkel hygge. Ting skal være av kvalitet, men det skal være lavterskel. Både hva gjelder, mat, drikke og service, spår Tylman.

– Folk ønsker det mer og mer uformelt, men servicen skal likevel være topp.

– Hjertet mitt er allerede kapret, men den eller de som har lyst til å åpne en restaurant som kun har åpent søndager med

asado

, ja, de får plass de også!

Joanne Brynildsen Sørheim driver eget cateringselskap og baren Langt langt borte på Sinsen. Hun håper vi skal ut i verden dette året.

– Jeg tror pandemien gjorde at mange laget mye mat hjemme. Samtidig har menyene vært på den trygge siden – klassiske og ofte franske.

Men på tross av at Oslo har mange gode franskinspirerte restauranter: Nå savner vi litt krydder igjen, synes Sørheim som også har tro på mer grill og enkle råvarer.

– Jeg håper på mer kummin og chili, en motreaksjon til det klassiske.

For mat er også politisk, og nyhetsbildet påvirker hva vi spiser, mener hun.

– I hvert fall de på min alder, som ser mye SoMe-innhold fra for eksempel Palestina, Libanon og Syria. Der vises ikke bare krig og elendighet, men også mattradisjoner.

Samtidig er kulturen fra Midtøsten ofte gjestfri. Alle er velkomne til bords, selv om råvarene ikke nødvendigvis er dyre og fancy. Det håper Sørheim vi får se mer av.

Likevel: Det kommer til å være fullt på klassiske populære steder. For en bra restaurant vil alltid være en bra restaurant.

– Også kan det hende at jeg er i full motreaksjonsmodus nå like etter julebordsesongen!

Oslo-folket er blitt langt mer åpne for å prøve nye ting de siste årene, mener Ivy Tabuno Solheim. Selv kombinerer hun filippinske mattradisjoner med norske råvarer på Tabuno i Bjørvika, der hun er kjøkkensjef og medeier.

– «Hypen» høsten 2025 viser tydelig at restauranter med andre kjøkken enn det nordiske får stadig større oppmerksomhet. Jeg tror det filippinske kjøkkenet og generelt andre nisjekjøkken som folk begynte å oppdage i fjor, blir enda hottere i år.

Solheim tror matåret 2026 vil preges av mindre prestisje og mer fokus på personlighet.

– Folk blir mer prisbevisste, men ikke mindre kvalitetsbevisste. Kanskje forventer gjestene færre porsjoner og bedre retter, mer avslappet atmosfære og mindre stiv fine dining.

Likevel ser hun at spesielt én råvare er veldig in om dagen.

– Er det bare meg, eller er Oslo blitt en sånn østers-by?

– Den tiden Atli Már Yngvason serverte mat til klokken 03 på Katla! Jeg håper å se konsepter som kombinerer mat og bar til sent på kvelden, sier Solheim.

– Trendmessig føles det veldig som sandwichens år, mener Petter Rolund Antonsen.

Han er kommende kjøkkensjef og medeier på Rodeo, en restaurant som åpner i Sannergata i 2026.

Det startet forsiktig med bagels i fjor. Men nå popper det stadig opp kule, små steder som serverer gode sandwicher, mener Antonsen.

Men. En enda viktigere 2026-trend: At bransjen jobber hardt for at folk fortsatt skal ha råd og lyst til å spise ute ofte.

– Oslo-folk er flinke til å bruke byen sin, og det håper jeg vi aldri slutter med, selv når renten minner oss på at vi er voksne.

Når det kommer til kjøkken som kan bli populære det kommende året, har han ikke ett svar.

– Men jeg synes det er ekstremt kult med @chefchickenjoe som kjører indonesisk i lokalene til Det Norske Teatret, og ikke minst mine favorittportugisere på Vadio.

Dominerende råvarer vil være grønnsaker og kjøtt fra mennesker med stolthet for produktet sitt, mener Antonsen.

– Ja til den litt skjeve, norske gulroten. Nei til foliert brokkoli som har reist mer enn meg i sommerferien.

Og trenger Oslo et nytt konsept? Kjøkkensjefen vet akkurat hva han savner:

– Heldigvis blir det savnet dekket når vi åpner @Rodeo_oslo om ikke så altfor lenge!

– Det er vanskelig å peke på én enkelt ingrediens som vil definere 2026, men jeg tror vi kan se en tilbakevending til ekte sesongbasert mat. Jeg vil gjerne se mer kvalitetsgrønnsaker fra Norge når de faktisk er i sesong. Den frittalende franskmannen, som til vanlig er sjefskokk og medeier på Michelin-restauranten MonOncle, legger lite i mellom: – Ærlig talt, fuck de norske tomatene og agurkene om vinteren, de smaker ingenting. 2026 burde handle omå slutte med tvungen produksjon og endelig resepktere de naturlige årstidene her i nord. Ellers skulle han ønske seg en tradisjonell «fransk bouillon» i Oslo etter den parisiske modellen, et lokale som serverer veldig enkel, klassisk mat til et attraktivt prisnivå.

– I tillegg så mangler Oslo fortsatt en levende søndagsscene. Til å være en hovedstad er det altfor stille på søndager. Vi trenger flere gode steder som holder åpent når resten av byen stenger, slår han fast. Når det kommer til det Veith tror vil skje, og litt mindre det han håper på, ser han et norsk folk som blir mer og mer interessert i vin. – Jeg tror den største trenden blir at nabolagsvinbaren fortsetter å vokse, med god vin og enkel, skikkelig mat. Folk blir stadig mer interessert i vin, og smakspreferansene utvikler seg mot lettere vinstiler som passer godt til den typen steder. Samtidig er hans analyse at burgere, asiatisk og særlig indisk mat kan komme til å dominere, mens med spansk tapas går det nedover.