To kriminelle gjenger slåss om et område. Begge plasserer seg utenfor det svenske samfunnet. De har likevel en felles, større fiende: Myndighetene. Kan gangsterne samarbeide for å beholde kontrollen over en rufsete mursteinsbygning?
Er dette en ny sesong av «Snabba Cash»? Eller kanskje Sylvi Listhaugs siste gonzo-tur over grensen for å avdekke svenske tilstander? Nei da. Det er Netflix' fantastiske oppdatering av Astrid Lindgrens «Ronja Røverdatter».
De første seks episodene kom i vår. Nå er de siste seks på plass. Det er blitt et overveldende eventyr for unge og voksne.
Serien går dypere enn Lindgrens bok
De fleste kjenner historien. Røverhøvdingene Mattis og Borka er bitre fiender. Barna Ronja og Birk er derimot nære venner. I første del rev Ronja seg løs fra farens røvergrep. Sammen med Birk fant hun sitt barndoms paradis i skogen. Samtidig måtte alle se seg over skuldrene etter futene og ridderne fra landsbyen bortenfor.
Nå er Ronja og Birks allianse offentlig. Fedrene raser. Mødrene fortviler. Skogens maktfundament skjelver som borggulvet en tordennatt.
Denne utvidelsen av Lindgrens oppvekstepos treffer alle blinker den sikter på. Serien går dypere enn boken. Den gjør karakterene enda mer interessante. Magnetiske Kerstin Linden gjør Ronja Røverdatter til en følsom, skandinavisk utgave av Eleven fra «Stranger Things». Sannsynligvis får hun en mye lengre karriere enn Hanna Zetterberg som spilte Ronja Røverdatter i filmen fra 1984.
Utvalgte episoder dveler ved naturen for å sette karakterene i en større ramme, uten at det blir sakte-TV. Den vanskelige dynamikken mellom foreldre og barn blir like rørende som viktig. Serien tar unge sinn på alvor og studerer barnas voksende uavhengighet inngående. Viktige temaer diskuteres nennsomt og engasjerende. Vennskap. Familie. Svik. Sorg. Lengsel.
Treffer young adult-segmentet
Slik blir samspillet mellom Ronja, Birk og deres familier en sosialdemokratisk utgave av «Romeo og Julie». Støttet av den knirkete gamlisen Skalle-Per skaper ungdommene nye sannheter som skyver familiene fremover. «Ronja Røverdatter» blir derimot aldri en plagsomt oppdatert, korrekt fortelling for 2024.
Den ivaretar Astrid Lindgrens nysgjerrighet, fantasi og nestekjærlighet. Seriens portretter blomstrer i den vakkert filmede naturen. Den gjør for det svenske innlandet det Tom Cruise gjorde for Prekestolen og «Ringenes Herre» for New Zealand.
Serien treffer også det ettertraktede young adult-segmentet. Den har mørkere tone enn boken, men er trygg nok til at den tar med seg et ungt Harry Potter-publikum. Den fyller de tolv episodene med nok spenningstopper til at den aldri blir kjedelig.
Oppfølger?
Spørsmålet etter disse 12 fengslende episodene er om manusforfatter Hans Rosenfeldt (han som tok pusten fra oss med «Broen») tør å hoppe over Helvetesgapet på egen hånd.
Kan han skrive en oppfølger som tar Lindgrens originaltekst videre? Etter den dype suksessen serien har hatt med å utvide Lindgrens rike verden, er det nesten så jeg håper på det. For nå er jeg svært interessert i å følge Birk og Ronja videre i livet.