En gammel favoritt svikter

«Får du bedre i Oslo?»

Spørsmålet henger på veggen til Lille Saigon 1. Det står i overskriften i den innrammede Aftenposten-anmeldelsen fra 2012. Terningkast 5.

Svaret er implisitt: Nei, bedre finnes knapt ikke i Oslo til denne prisen.

Slik er det ikke lenger, tenkte jeg etter et besøk nylig. Men menyen er – uten å tulle – på over 100 retter. Valgte vi bare feil mat? Jeg måtte tilbake for å sjekke.

Den vietnamesiske restauranten ligger i en sidegate til Torggata. Lavt under taket, gulnet linoleumsgulv, enkel kaféinnredning og kjip belysning.

Stedet har nærmest hatt kjendisstatus som billig og bra. Med et slikt rykte er det slitne lokalet nesten en fordel. Ujålete og autentisk.

Det gode ryktet har tydeligvis holdt seg. Ved begge mine besøk, ved middagstider på ukedager, er det fullt av folk i alle aldersgrupper.

– Jeg husker dem for suppene, sier en eldre dame til venninnen.

De to får bord 10 cm fra noen andre i det trange lokalet og må insistere i flere omganger for å få sitte et sted der de føler at de kan prate.

Her sitter man uansett så tett at man overhører naboenes vurderinger. Én har fått kald mat. Et bord må vente 20 minutter på å bestille.

Selv får vi raskt hjelp av en hyggelig servitør som snakker dårlig engelsk. Vi går for hans anbefalinger.

Først får vi sommerruller fylt med nudler, reker, svin og isbergsalat. De er rullet ustramt og på en rotete måte. Men det smaker fresht og utfylles bra av en peanøttsaus.

Vi prøver også friterte vårruller, som er veldig sprø. Men kjøttet, som skal være både svin og krabbe, overdøves fullstendig av frityrsmaken. Til denne får vi den tyntflytende vietnamesiske sausen nước chấm. Den lages med noe surt, noe søtt, vann og fiskesaus. Særlig sistnevnte råvare er det stor kvalitetsforskjell på. Varianten her smaker altfor lite.

Vi drikker asiatisk øl til, som passer bra til maten. Singha og Kirin på 0.33-flasker til 99 kroner.

Vi prøver tre vietnamesiske klassikere til hovedrett. De koster 230–245 kroner. Først ut «grillet oksekjøtt» rullet i asiatiske cha plu-blader.

Bladene er dampet myke og rullet rundt små porsjoner med smakfullt kjøtt med litt sting. Hakket peanøtt gir fedme og tekstur. Men utover de små håndfullene skuffer tilbehøret. Små hauger med grønnsaker, ubrukelige mengder veldig grovhakket mynte med stilk, nước chấm og ris.

Så må vi selvsagt ha pho, vietnamesisk nudelsuppe. Vi prøver med biff. Nøkkelen her er kraften, selve suppen, og den er bra. Rik og mild kjøttsmak, men ikke toppklasse.

Risnudlene er også bra og i rikelige mengder. Små biffstrimler er stort sett møre, men de er tamme på smak, og jeg får flere trevler. For øvrig er det hakket vårløk og masse koriander, delvis i store stilker. Ferdig kvernet pepper på toppen smaker lite.

Neste: En gul og sprøstekt vietnamesisk pannekake ser innbydende ut. På innsiden: svinekjøtt, kongereker og munkebønner. Dette er comfortfood med gode smaker. Men det er sparsomt med innhold, så halvparten av bitene består mest av bønnespirer.

Den samme nước chấmen til. Og disse ubrukelige stilkete myntehaugene. Akk!

Det er lett å heie på Lille Saigon 1. Eierne kom opprinnelig som flyktninger fra Vietnam og har holdt på siden 1990, forteller nettsiden. De signaliserer at de bryr seg om mat – og det tror jeg på.

Men etter et besøk kan jeg ikke forsvarere fireren fra da Aftenposten var på besøk sist i 2019. Da fantes også en treretters meny til 199, som tilsynelatende har forsvunnet.

Vi gir dem en ny sjanse. Den samme servitøren ønsker velkommen, men han roter litt mer denne gangen.

Ved første rett får jeg likevel håp om at fireren er reddet. En liten skål pho på svinekraft til forrett er ordentlig god. Det samme ferdigkvernet pepperen, men mer trøkk i kraften her. Enkelt og godt.

Suppe med wonton-dumplings er også deilig selv om fyllet med svin og reker kunne kommet mer frem.

Men når vi prøver oss på to retter vi tenker på som publikumsvinnere, faller det sammen. Svinewok med sursøt saus kommer med ris som er tørr i kantene. Den sursøte sausen er enkel og tilsvarer noe du kan få på glass.

Heller ikke risnudler woket med «sesam-svin», sitrongress, grønnsaker, peanøtter og limechili-saus imponerer. Selve kjøttet er godt, med fremtredende sesamolje og chili. Men sitrongresset forsvinner i miksen. Det stikker seg derimot ut at det er drysset over sprøstekt løk av typen du får på butikken. Sukk ...

Etter disse besøkene kan vi ikke si at Lille Saigon er billig og bra lenger. Men det er heller ikke dyrt.

På veggen forteller anmelderen fra 2012 at de dyreste rettene kostet 179. Prisjustert tilsvarer det 240 kroner i dag, ifølge SSBs priskalkulator, altså nøyaktig dagens pris på de fleste hovedrettene.

Uansett tror jeg ikke veien tilbake til gamle høyder er så lang. For eksempel kan man kaste tre fjerdedeler av menyen og legge energien i 25 retter.