Salome byr på knallgode pastaretter og mer til

Blodig affære! Ja, når du kommer inn dørene på Salome restaurant i Bjørvika, er det første som møter deg en kvinne som stirrer på et avkappet hode. Det høres kanskje grotesk ut, men er kun et bilde av kvinnen som ba om hodet til Johannes døperen på et fat. Hun het Salome.

Andreas Viestad og Dag Tjersland står bak spisestedet som er en venetiansk restaurant. De kaller seg en kombinert variant av bacaro og trattoria.

Kort forklaring: De venetianske barene, litt sånn spansk pintxos-aktig, blir kalt for bacaro, og trattoria er et mer uformelt sted enn en restaurant. Til dette funker lokalet i Bjørvika brukbart. Her er en stor bar i midten av lokalet og stemningen er løssluppen og god.

Det er gøy at de to drevne restaurantfolkene spesialiserer seg på en liten bit av Italia. Landet er sammensatt av ulike matstiler og smaker i forskjellige regioner. Oslo har nok av middelmådige, italienske spisesteder som kun skraper på overflaten. Menyen byr på både cicchetti, små munnfuller du ofte får servert på bacaroene, pizza, pastaretter og noen tradisjonelle hovedretter.

Vi starter selvfølgelig med mange av smårettene de byr på. Etter 20 minutter kommer fargerike og fristende italienske spesialiteter på bordet. Potetkrokettene er sprø, kremete og varme, men det hadde vært bedre med enda mer parmesan og den norditalienske osten Monte Veronese.

San Daniele-skinke er klassisk og deilig. Nøttaktig smak og pen sødme gjør den behagelig å spise, og den er mindre salt enn mange andre spekeskinker.

Det er gøy å se at det er mye folk innom en tidlig mandagskveld. Her er en blanding av turister, par, familier og noen grupper ute med jobben. Vi har bestilt hvitvin fra Trentino-Alto Adige i det fyldige vinkartet, og en Köfererhof Sylvaner er passe lubben, syrerik og aromatisk. Et fint følge til mye av maten.

Bruschettaen er mer enn godkjent med sprø toast, søtlig tomatpuré og en rikelig mengde bøffelmozzarella. 80 kroner for dette er et skikkelig godt kjøp.

Det eneste som ikke faller så godt i smak blant smårettene er polenta med sopp. Maisgrøten er gratinert med taleggio-ost og steinsopp, men smaker overraskende lite. Tanken er god, med lett nøttepreg fra både osten og soppen, men retten blir litt for ubalansert. Den dufter av trøfler, men byr mest på sødmepreg fra ost og polenta.

Råmarinert kamskjell med granateple og gremolata smaker mest av gremolata. Den italienske urtemiksen, kombinert med litt bittert og søtt granateple, blir i overkant dominerende til kamskjellet.

Den beste av smårettene er sardiner med kapers, løk og persille. De syltede og salte sardinene smaker intenst og deilig.

Servitørene har brukbar kontroll på kvelden, men er litt få i forhold til antall gjester. De er hyggelige og informative, men det blir noen tomme glass her og der og generelt litt hakkete service.

Pastarettene er knallgode. Den klassiske varianten vongole byr på pent bitt i pastaen kombinert med saftige hjerteskjell og persille. Nå snakker vi al dente! Den dufter av hvitløk, og det passer godt med noen skiver rød chii oppi.

Den andre pastaretten innfrir også. Hjemmelaget, bred eggpasta er toppet med en ragu med tomater og and og har en dyp og deilig smak. Andebitene er saftige og salte og du blir stappmett for 289 kroner.

Pizzaen er den eneste hovedretten som ikke er oppe og nikker. De har fem ulike pizzavarianter, men pizza prosciutto hadde hatt godt av noen sekunder til i bakerovnen. Nå er den litt «bløt» og vi skulle gjerne hatt tydeligere smak av tomatsausen og mer parmesan på toppen.

Italiensk is kan de på Salome, og en stor kule vaniljeis til 69 kroner er en fin avslutning på måltidet.

Vi prøver også en pistasjvariant av tiramisu. Den er silkemyk og har en fin smak av både hvit sjokolade og pistasj, men jeg skulle gjerne hatt mer smak av likør og kaffe. Nå er den mer i det barnevennlige hjørnet.

Salome er et fint bidrag til det italienske Restaurant-Oslo. Det hadde vært spennende om enda flere spisesteder hadde spisset seg inn på ett bestemt område slik de gjør her.