Neste kosekveld bør legges til Grotten

Kunsten å lage gull av gråstein. Én ting er jeg helt sikker på: gjengen bak Grotten har den egenskapen.

For et gult og grått hotellbygg med kjedens lysende røde logo roper ikke akkurat drømmekveld. Men det var akkurat det vi fikk.

Selv om det begynte med en nøtt – i overført betydning.

Siden sist har Grotten fått en uteservering med utsikt mot Slottsparken og den opprinnelige Grotten. Vi slår oss ned og får raskt menyer. Det er fredag, og selvtilliten er på topp. Selvinnsikten er det verre med. Vi ber om en blindsmaking. For det kan du nemlig gjøre her. For den nette sum av 250 kroner får du et glass vin, så er det bare å lukte og smake til du tør å si noe om hva du muligens har fått i glasset.

Vi bommer. Ikke helt, altså. Servitøren er tydeligvis også i fredagsstemning og har gått for en vin som er veldig utypisk for sitt område. For spesielt interesserte var det en chardonnay fra Pays Nantais i Loire.

Men etter nedturer kommer som kjent oppturer. Vi begynner enkelt med en lun surdeigsbaguette med favorittsmøret fra Valmsnes gård.

Vi får også Oeuf mayonnaise – smilende egg med en majones laget med fritert grønnkål. Servitøren forteller at de også har laget et pulver av saltede sicilianske sitroner. Retten har en intens og herlig syre som balanseres av bløt eggeplomme og fet majones. Piment d’Espelette, altså et chilipulver med mild styrke, gir fruktighet, og biter av knasende aspargesbønner gir deilig krønsj. En tilsynelatende enkel, men så utrolig velkomponert rett.

Neste rett er luksus i en skål. Vi har fått fjellørret fra Sirdal. Den har fått ligge litt i en blanding av sukker og salt, som har gjort fisken fast. Igjen er det en form for majones, en emulsjon, denne gangen laget med østers. Og igjen har den en perfekt balanse mellom fett og syre.

Det som tar retten til nye høyder, er grillede grønne erter. Grillsmaken sammen med sødmen fra både ertenes kjerne og fisken er en herlig kontrast.

Vinkartet på Grotten er en fyldig og god liste. Her er det helt innafor å bare stikke innom for et glass eller en flaske. Man trenger ikke spise.

De har et lite utvalg på glass, men det oppdateres jevnlig. Går du for flaske, er det masse å velge i. Vi snakker tre sider dedikert til Champagne, mange sider med godsaker fra Burgund, med mye du ikke får tak i på Polet, og med svært gode priser (fra to ganger polpris).

Vi ber om en anbefaling til neste rett og får raskt

en blend fra Alsace

. Frisk og nøttete vin glir perfekt med hvit asparges fra Rheinhessen i Tyskland, som serveres med en hasselnøttkrem. Hasselnøttkremer kan lett ta over, men her har de brukt akkurat nok til at smaken bare lurer deilig i bakgrunnen. Aspargesen får skinne, også mye takket være smørsausen, som er basert på fermentert asparges. Litt ekstra salt og knas får vi i form av chips av moden Montgomery cheddar.

Igjen har vi fått noe som ser enkelt ut, men som har lag på lag med smak.

Så hvilken rett er kveldens beste? Det blir litt som å si hvem av barna sine man elsker mest, så ikke si det til noen, men det blir denne.

Rundt oss er det alle mulige slags folk. En guttegjeng tar noen øl, mens et par turister nyter et glass vin før de skal spise middag på Lorry. Ja, jeg har lange ører.

Blåskjellcavatelli står for tur. Cavatelli er en pastavariant formet som skjell. Grotten har farget pastaen med blekksprutblekk og serverer den i en smørsaus. Retten som helhet er nydelig, med flere nivåer av smak (anis, sitron og fruktig chili fra Piment d´Espelette) og konsistenser (sprøstekte brødsmuler og saftige blåskjell).

Pastaen er noe kompakt og seig. Men når konsistensen på pastaen er kveldens eneste nedtur, vet du at det er en bra kveld.

Det begynner å bli kjølig, og vi spør om vi kan ta resten av kvelden inne. «Selvsagt,» er svaret. Vi får plass ved baren med full oversikt over kokkeleringen som foregår på et par kvadratmeter på andre siden av disken.

Denne fredagen er det madeleiner til dessert. Dette er saftige, små franske kaker som kan sammenlignes med sukkerbrød, men de er luftige inni og har en karamellisert skorpe takket være de skjellformede formene de stekes i. Jeg tar meg selv i å nyte litt for høyt og hører småfnising fra kokkene som finhakker et eller annet en meter unna.

Den sørfranske dessertvinen rivesaltes helles i glassene. Lykken er komplett.

Grotten er den perfekte vinbar. Et sted å oppdage nye viner, spise kunst laget av kvalitetsråvarer og kanskje ta en blindtest, i alle fall når selvtilliten er på topp. En Oslo-perle jeg kommer til å anbefale til alle som spør, fremover.