Skuffende fra Asia

Vi skal på show på Latter, men stopper for å spise middag på Asia på Aker brygge. Menyen på Asia rommer det meste. Bao buns, gyoza, crispy duck, pad thai og ulike makiruller. Det folk stapper i seg når de skal spise «asiatisk mat», altså.

Asia er en fargerik restaurant med ulike soner, to etasjer, gasspeis og masse lune lykter fra taket. Lokalet er stort, men smart inndelt, slik at man føler man er litt for seg selv. Menyen er stor. En slag asiatisk fetter til Egon.

Vi starter ballet med gyoza. Disse pannestekte og dampede dumplingsene nordmenn er blitt så glad i. Våre varianter er slappe og ikke så crispy som lovet. Innholdet blir også borte under toppingen. Kyllingsmaken forsvinner i en frisk og småspicy chili ponzu, mens svinekjøttet mest smaker av salsadippen ved siden av.

Servicen er påskrudd fra start. Her går det fort i svingene. Tanken er nok at folk skal ut raskest mulig slik at det blir plass til nye gjester, for måltidet går lynkjapt. Våre fat med forretter står på bordet når hovedrettene kommer seilende inn fra siden. Ikke så proft. Det hadde vært stas med en liten pause mellom serveringene.

Det er heller ingen grunn til å rope hurra for Norges nye nasjonalrett. Crispy duck har faktisk en bit med sprøtt skinn liggende på toppen, men selve andekjøttet er knusktørt. Tilbehøret er greit, med syrlig agurk og en mangosalsa. Den søte mangoen er riktignok nesten overflødig sammen med den søte hoisinsausen.

Asia prøver seg med bao buns til andekjøttet, men jeg liker bedre de tynne pannekakene som de fleste andre serverer. Pannekakene er ofte vanskelige å få fra hverandre, men de gjør at kjøttet kommer mer til sin rett. Med bao buns går det fortere å spise ferdig, men det blir litt mye deig.

Asia er også gjerrige på hoisinsausen. En bitte liten skål, enda mindre enn på Dinner, gjør at det tar tre minutter før skålen er tom. Vi spør kjapt om påfyll, men det må servitøren høre om er mulig(!) Etter syv minutter kommer en annen servitør bort for å spørre om vi ville ha mer saus. Det koster nemlig 15 kroner. Utrolig.

Servitørene er uansett smilende og hyggelige, og det løfter jo enhver middag. Det er stappfullt i restauranten, men de har god kontroll på bordene. Vi har vannet vi trenger og blir spurt om maten smaker.

Asia byr på en brukbar vinliste, både på glass og flaske. Det meste er ganget med tre av polprisen. De har også mange gode produsenter inne, som Ratzenberger, Bernhard Huber og Gut Hermannsberg. En riesling med bra syre gjør seg til den asiatiske maten med en del sterke smaker.

Vi tester ut nok en hovedrett til slutt, og her viser Asia lovende takter.

Grillet ytrefilet er pent varmebehandlet, saftig og mør. Den har en fin stekeskorpe og er bra krydret. Tilbehøret er også vellykket. En smaksrik chimichurri er alltid godt til kjøtt. Det er rikelige mengder av den kalde urtesausen som har et pent sting av mynte.

Det passer også godt med sprø daikon – japansk reddik – til kjøttet. Den skarpe smaken trer fint frem. Vi har også bestilt brokkolini ved siden av, og også den er pent varmebehandlet. Den tilfører noe sødme og har en mild og fin kålsmak.

Asia er et hyggelig sted å legge middagen, men ligger kvalitetsmessig et stykke under mange andre asiatiske restauranter i Oslo. Det er ikke langt å gå til Happolati, Katla eller Panu, tre steder hvor maten er bedre.