En oase som er bedre enn noen gang

Det skjer ikke så ofte, men på Kolonihagen fikk vi tårer i øynene av hovedrettene. Kolonihagen Frogner åpnet allerede i 2009 som Norges første heløkologiske restaurant. Inn en mørk passasje hvor lilla lys viser vei til et hvitt mursteinshus. Lykter er tent utenfor, og innenfor dørene er det lunt og koselig.

Vi får plass ved det ene vinduet og har utsikt til det åpne kjøkkenet og det hustrige høstværet på utsiden. Menyen varmer. Her er det mange ting vi får lyst på. Små og større retter byr på alt fra meze og tartar til kamskjell, shakshuka og fritert calamari.

Vinlisten er enorm med et fantastisk utvalg av gode produsenter, men som alltid er det vanskelig for gjestene å plukke ut noe selv. Vinanbefalinger i ulike prisklasser under de ulike rettene hadde lettet den vanskelige jakten for gjester som ikke kan så mye om vin.

Starten er knallsterk! Mezen ser innbydende ut og blir servert i en trekasse på bordet. Lunt og saftig nanbrød dyppes i en smaksrik hummus med friterte og sprø kikerter. En mettende rett med deilig nøttesmak.

Det samme gjelder den grillede auberginepureen baba ganoush. Det smaker umami og røkt, og det er fint med hvite og svarte sesamfrø på toppen. Syrlighet får vi dekket via en yoghurtdipp med estragonolje. I tillegg serveres en liten salat med oliven, salt ansjos og soltørkede tomater. En raus porsjon med mange gode smaker.

Bernhard Huber Malterdinger Chardonnay 2021 er nydelig følge til de første rettene. En mineralsk og fyldig hvitvin med fin lengde. Rødbettartaren har alltid vært et bra valg hos Kolonihagen, men nå har de jazzet den opp enda et hakk. Den er så utrolig god! Definitivt en signaturrett i Oslo.

Kolonihagen har en egen gård utenfor Oslo, Horgen og det er derfra rødbetene er hentet. De er saltet, røkt og bakt og serveres med fetaost, jalapenomajones og pepperrot. En fløyelsmyk og sødmerik tartar med flott sting fra både jalapeño og ferskrevet pepperrot. Pluss for sprø, bakte blomsterfrø på toppen.

Kolonihagen er en koselig og intim restaurant. Det er lunt, uformelt og romantisk. Gjestene denne kvelden er mange par og noen vennegjenger. Akustikken er ikke den beste, men vi hører fint hva de rundt bordet sier. Servicen er på fra start til slutt med fine beskrivelser av maten.

Retten med piggvar er bra, men ikke den mest vellykkede. Fisken er grillet hakket for mye på yakitorigrill. Det hjelper med syrlig og umamirik sopp, samt en luftig hollandaisesaus med noe soppsmak. Mer nøttepreg kommer fra den sprø jordskokkchipsen på toppen.

Vi er glade i produsenten Bernhard Huber, og har også bestilt en flaske rødvin til bordet. Det er stas å kunne velge en vin man vet er utsolgt og ikke mulig å få tak i på Vinmonopolet. Dette er en silkemyk og fruktig spätburgunder med deilig duft av kirsebær, blomster og krydder. Den nyter vi sammen med kveldens nydelige kjøttretter. Det er på tide å løsne på beltet.

Iberico pluma: Et litt «hemmelig» stykke fra skulderen til grisen, som man tidligere kastet. Det er som smør. Mørt og nydelig kjøtt med en flott grillsmak og nøttetoner.

Når de i tillegg har laget en avhengighetsskapende, luftig saus på sennep og hvitløk, er det umulig å stoppe og spise. De serverer også milkbuns fra Kolonihagen håndverksbakeri – med hvitløkssmør. 399 kroner for dette er svært bra!

Vi har også bestilt entrecôte fra Kolonihagen Horgen. Der rusler storferasen Angus rundt og gresser hele året. Spisestedet er opptatt av matsvinn og dyrevelferd. Kjøttet er mørt, godt krydret og deler plass med en smaksrik

bordelaisesaus

med beinmarg fra samme dyr.

Grillet hjertesalat med karamellisert løkpuré og fritert løk gir ulike teksturer til retten, mens en blomkålpuré har nydelig sødme til alt det salte.

En lun og saftig eplepai med krem og iskrem er en passe søt avslutning på et vellykket måltid.

Med store porsjoner, bra priset mat og kjøttretter du vil dra tilbake for, rykker Kolonihagen inn på listen over Oslos 50 beste restauranter.