Franske lykkefølelser på Le Benjamin

Rekk opp hånden, alle som vet forskjellen på et brasseri og en bistro!

Skulle du være ørlite usikker, kan et besøk på Le Benjamin være effektiv læring. Der er kjennetegnene tydelige fra du kommer inn i det lille lokalet: en stor bar der dagens meny er skrevet ned på svarte tavler. Autentisk fransk mat. Solid vinmeny. Legg til at restauranten er familiedrevet og ligger i et hyggelig nabolag – voila, un bistro!

Munnbindet er svart, uniformen likedan. Det er bare høyden og håret som skiller servitørene på Le Benjamin fra hverandre. For alle er like kjappe og kyndige. Fra den ene og den andre får vi vann, surdeigsbrød med pisket smør og et glass Crémant mens vi studerer Le Benjamins meny.

Den er ikke så stor, men vanskelig å velge fra likevel. Det er erkefranske forretter som østers, gratinerte blåskjell og biff tartar, det er selvfølgelig entrecôte og ostefondue, det er dagens fisk og dagens kjøtt – og det er verdens søteste lille barnemeny.

Ikke overraskende for en bistro som i sin tid ble oppkalt etter eiernes kommende baby.

Vinkartet er på ingen måte lite. 17 tettskrevne A4-sider med franske viner. Siden vi går for retter som vanskelig kan følges av én vin, velger vi glass. Og vi lytter til servitørens gode forslag.

Til mine grillede kamskjell tilbyr hun en elegant Riesling fra Alsace. Den passer utmerket til den fantastiske, kremete suppen med biter av kamskjell og sprøstekt kyllingskinn dandert på siden av skålen. Og biter av noe annet sprøtt og friskt, kanskje eple?

Det passer i hvert fall sammen med den rike suppen og estragonoljen. Det er synd og litt irriterende at de effektive servitørene ikke tar seg tid til å presentere de utsøkte rettene.

Men innholdet i Willies forrett, havfriske østers servert på is med rødløk og vinaigrette til, greier vi å gjette oss til selv. Så enkelt, så fantastisk godt.

Dagens kjøtt er grillet lammefilet servert med sennepssaus og grillet kål. Kjøttet har deilig grillskorpe, er vakkert rosa tvers gjennom og ligger skivet på den ene siden av tallerkenen. På den andre siden er kål og urter stablet. Under kjøttet gjemmer det seg biter av ovnsbakt jordskokk. Den søtlige og runde smaken balanseres perfekt av sennepssaus og brent kål.

Men likevel er jeg misunnelig på Willies tallerken, der rause stykker ovnsbakt piggvar har selskap av fritert gnocchi, savoykål, trøffel og en helt ubeskrivelig god hvitvinssaus. En fantastisk komposisjon.

Det er snart 11 år siden Le Benjamin flyttet inn i lokalene nederst på Grünerløkka, og ved første øyekast virker interiøret helt uforandret. Men minnet bedrar. Bilder fra åpningsåret viser at mye er endret, uten at det har svekket sjarmen. Snarere tvert imot. De dypblågrå veggene dekorert med kunst og plakater skaper en intim ramme rundt bordene. Rottingstolene er gode å sitte i, det samme er skinnsofaene som strekker seg langs to av veggene.

Til høyre i baren står et digert svalskap med franske oster. Det gode brødet og de rause porsjonene gjør tanken på dessert nesten umulig, men vi må likevel dele et fat med fem gode oster servert med kvedegelé og kjeks. Og til kaffen må vi bare ha et par hjemmelagde petit fours ...

Et måltid på Le Benjamin er ikke spesielt billig. Ikke er det så lett å få bord heller. Men en restaurant som gir så mye fransk lykkefølelse, kommer vi likevel stadig tilbake til.