I Platons «Symposion» forteller Aristofanes at vi alle er halvdeler som søker vår andre halvdel. Michael Shanks «Together» spør: Hva skjer hvis du finner sjelevennen – og dere faktisk smelter sammen?
Svaret er like mye kjærlighetshistorie som kroppshorror. Filmen er fiffig, morsom, nifs og krypende ekkel – alt på én gang.
Shank har laget en minneverdig debutfilm som skiller seg ut. I likhet med «Weapons» og «Bring Her Back» føyer den seg inn i rekken av moderne skrekkfilmer som tar sjanser og utfordrer sjangeren.
I Cronenbergs ånd
Millie og Tim har vært sammen i over 10 år. De har vokst så tett sammen at de ubevisst fargekoordinerer garderoben. Han er en håpløs musiker. Hun er lærer. De har nå valgt å flytte fra storbyen til et idyllisk hus på landet. De er klare for fase to i forholdet. Eller er de egentlig det?
En dag går de tur og fanges i et voldsomt regnvær. De roter seg bort og faller ned i en grotte. Mer skal jeg ikke avsløre. Du må nesten bare se det selv.
«Together» er en film i horror-mester David Cronenbergs ånd. Han er kjent for å blande det fysisk ubehagelige med det psykologisk forstyrrende og tilsette en dose eksistensiell angst. Kroppshorror er ikke nødvendigvis negativt i hans verden. Filmskaperen antyder ofte at mutasjonene kan være en form for evolusjon.
Parforholdets farer
Om transformasjonen er positiv eller negativ i «Together», skal være usagt, men den er i alle fall merkverdig.
Tim og Millie er kommet til den fasen i forholdet hvor de tar hverandre for gitt. Den første intense og romantiske lykkerusen er borte. Det som gjenstår, er den grå hverdagen. De begynner å spørre seg om de virkelig elsker hverandre, eller om de bare er sammen av gammel vane.
Millie og Tims hverdag blir langt fra kjedelig når de flytter på landet. Foto: Ben King
Kan man bli så nære og intime i et forhold at man ikke vet hvor den ene slutter og den andre begynner? Siden dette er kroppshorror, regner jeg med at dere skjønner hvor jeg vil.
Oscarnominerte «The Substance» (2024) brukte ekstreme effekter for å hamre inn et til tider overtydelig budskap om å bli gammel i Hollywood. Den strakte grensene så langt at det til slutt ble mer komisk enn ekkelt. I «Together» får ikke effektene spille hovedrollen.
Merkelig og fascinerende
Likevel skal det sies at de også i «Together» både er slimete og motbydelige. Noen scener gjorde meg litt småkvalm, skal jeg innrømme. Jeg er en herdet horrorfilm-fan og har sett det meste, så det skal faktisk litt til.
Årsaken til at filmen gjør inntrykk, er at den greier å gi karakterene så mye dybde at du bryr deg om dem. Det gir filmen en nerve jeg sjelden opplever i skrekkfilm, da mange av dem enten fokuserer på blod og gørr eller er opptatt av å skremme deg slik at du hopper i setet.
Millie (Alison Brie) lurer på hvordan de skal komme seg opp igjen. Foto: Ben King
Opp, opp, opp og ut. Tim (Dave Franco) redder dagen. Foto: Ben King
Alison Brie og Dave Franco er gift i virkeligheten. Foto: Ben King
Nå skal det sies at «Together» har noen BØ-øyeblikk. Paret bor tross alt i et gammelt hus hvor fortidens traumer ligger på lur. Cornel Wilczeks musikk gjør også sitt.
Filmens virkelige styrke er at den lener seg på det gode samspillet mellom Alison Brie og Dave Franco. De har en helt unik kjemi, og de mest intime detaljer fremstår veldig naturlige. Det er kanskje ikke så rart, siden skuespillerparet har vært gift siden 2017. Nærheten dem imellom gir karakterene troverdighet.
«Together» er en utrolig merkelig film der den balanserer mellom drama, skrekk og humor. Du kan fint si at den er for spesielt filminteresserte. Temaet er likevel noe mange par kan kjenne seg igjen i. Det er en av årets mest snodige kjærlighetshistorier, og den vinner stort på ikke å ta seg selv så himla høytidelig.
