Guinnessen er tilbake i byen. Og vi har møtt «Guinness-guruen».

Det er lett å avsløre om bartenderen er helt ute og kjører fra start. Dersom glasset ikke holdes skrått opp mot kranen, er sjansen for en perfekt Guinness allerede spolert. Ifølge Guinness selv skal det holdes i 45 grader.

Mens ølet tappes, retter man sakte glasset opp, helt til man har fylt det opp til halvveis på den ikoniske harpen som pryder glassene. Dette er det minste du kan forvente fra bartenderen.

Det er ikke uten grunn at Guinness smykker seg med slagordet: Good things come for those who wait. Man skal nemlig ikke ha dårlig tid når man drikker Guinness. Heller ikke når man tapper det.

Guinness skal ikke fylles helt opp på første tapping. Etter første «pour» skal den nemlig stå og godgjøre seg i noen sekunder. Når den har fått en sterk svartfarge, tapper man resten av ølen ved å dra spaken bakover.

Men obs! Opplever du at bartenderen ikke gir deg en «two pour Guinness», men en «one pour»? Det kan bety to ting: 1) Bartenderen er en amatør. 2) Du befinner deg i Nord-Irland. Der er det nemlig vanlig, og ikke minst en stolt tradisjon å gjøre det på denne måten. Men for flertallet er det som å banne i kirken.

Men hvorfor er det slik?

Guinness-entusiaster snakker om «the head» og «the dome». «The head» er generelt bare toppen av Guinnessen, mens «the dome» refererer til skummet som lekkert og delikat overstiger glasset.

En perfekt dome krever en godt utført «two pour». Er den av øverste klasse, skal man kunne tilte glasset frem og tilbake uten at skummet faller av.

Ifølge legenden skal man også kunne legge en mynt på toppen, men det er ikke å anbefale.

Nå har vi kommet til den beste delen. Smakingen!

Smaker det som en søt og rund kaffe, litt ristet og med sjokoladetoner? Da er alt som det skal, ifølge guruen. Er den i overkant bitter og smaker jern? Kanskje til og med som «a fist of coins», som man sier? Da har du å gjøre med en elendig Guinness.

Guinness er et naturlig produkt og har nitrogen i seg. Det gjør at ølen er ekstra sårbar, forteller Winter. Derfor smaker den også annerledes overalt og kan bli ordentlig dårlig om man ikke gjør ting riktig. Som for eksempel å rengjøre rørene minst annenhver uke.

Det er av samme grunn at irene ofte sier at «Guinness don’t travel». Mange vil ikke drikke Guinness som har reist for langt.

Konseptet med å splitte g-en har rot i hvordan Guinness faktisk bør drikkes, opplyser guruen. Du vil ikke bare drikke toppen og skummet når du tar din første slurk, du vil komme under.

Man skal altså ta en stor og solid slurk til å begynne med.

Og så til det essensielle spørsmålet: Hva er egentlig en godkjent splittet g? Det opereres med forskjellige definisjoner, men ifølge Winter finnes det bare ett ekte svar, og det er som hans eget forsøk på bildet ovenfor.

Du har drukket opp glasset, og sannsynligvis har du skjønt om den Guinnessen du drakk, var god eller ikke. Men om ikke, finnes det håp for deg også: Ser glasset ditt ut som dette, er det et sikkert tegn på at ting har gått som det skulle. Skummet skal sitte fast i glasset. Det skal se ut som du har drukket en cappuccino, forteller guruen.

Guinness-guruen mener en av de beste Guinnessene i Oslo akkurat nå serveres på The Highbury Pub, O’Connors og The Dubliner. Men det er ikke alltid så lett, fordi alt avhenger av hvem som serverer den og hvilken kran det tappes fra, legger han til. Dessuten jobber han selv på The Dubliner, så helt nøytral er han nok ikke.

Vink-redaksjonen har også drukket mang en Guinness i Oslo, og vi kan også anbefale disse stedene for en fortreffelig Guinness-opplevelse: