«Bridget Jones: Mad About the Boy»: Enke søker sex

De fleste kvinner over 40 kjenner Bridget Jones. Helen Fielding skrev flere bestselgende romaner om henne, og i 2001 udødeliggjorde Renée Zellweger den vimsete storrøykeren på film. Hun ble nominert til Oscar for den festlige hovedrollen.

«Mad About the Boy» er den fjerde filmen om Bridget Jones. Den forrige fra 2016 sluttet med at hun giftet seg med sitt livs store kjærlighet, Mr. Darcy (Colin Firth).

For at Bridget nå skal kunne gjenoppstå som singel og spennende, må ektemannen først avlives. Mr. Darcy er derfor blitt drept på jobb i Sudan for fire år siden, får vi raskt vite.

Dermed led han samme skjebne som ektemannen til Carrie Bradshaw i «Sex og singelliv». Han måtte også dø da hun ble vekket til live i en ny TV-serie i 2001.

Romantiske heltinner kan tydeligvis ikke drasse med seg en ektemann når de skal underholde oss.

Bridget Jones’ historie har alltid truffet fordi den handler om noe mange kan kjenne seg igjen i: frykten for å ende opp alene. Filmen inspirerer også fordi den viser at man må tørre å kjempe for kjærligheten når man møter den rette.

Årets film har et mer alvorlig utgangspunkt enn de forrige. Bridget er alenemor til to i barneskolealder. Sønnen og datteren er skjønne, men de sørger fremdeles over tapet av pappa.

En venninne overtaler Bridget til å laste ned datingappen Tinder. Snart har hun tre potensielle beilere.

Den ene, Roxster (Leo Woodall), er en 29 år gammel biologistudent. Det høres kanskje ungt ut, men ikke glem at Bridget (55) er en velstående enke med eget hus og hage i London.

Den andre, Scott (Chiwetel Ejiofor), er sønnens lærer. I tillegg er hun fremdeles nær venn med sin gamle flamme, Daniel (Hugh Grant). Han fyrer alltid opp Bridget med seksuelt ladet griseprat når de er på tomannshånd. Sexpraten er gjort med glimt i øyet og samtykke, så ingen blir krenket.

At universet har tilpasset seg tidsånden, vises også på flere måter. Bridget Jones røyker ikke lenger, hun dater en mye yngre mann, menn har sluttet å klå henne på rumpa, og moren hennes har sluttet å si rasistiske ting om japanere.

I tillegg er det ikke lenger fokus på at Bridget er misfornøyd med sin egen vekt. Kroppen hennes er et ikke-tema. Derimot må to av beilerne kle av seg på overkroppen, for å tilfredsstille Bridget og publikums begjær etter å se en veltrent kropp.

Budskapet til filmens hovedmålgruppe (voksne kvinner) er at de er gode nok som de er. Unge menn, derimot, de må tydeligvis bare tåle kroppspresset.

Britiske Leo Woodal (28), som spiller studenten Roxster, har fått mange fans etter gode, romantiske rolletolkninger i TV-seriene «The White Lotus» og «One Day». Han kan muligens lokke noen unge til kinoen.

På forhånd hadde jeg gruet meg til å se filmen. Traileren presenterer et ganske klisjefullt plott, som ikke gjør det vanskelig å gjette seg til hvordan romansene ender. I tillegg er filmen over to timer lang, altså hele 27 minutter lengre enn den fornøyelige første filmen.

Årets film er likevel bedre enn fryktet. Historien er både morsom og rørende. Skuespillerne er glimrende, og karakteren Bridget Jones er fortsatt sjarmerende.

I Storbritannia meldes det om enormt forhåndssalg på kino (i USA derimot, slippes filmen rett på strømming).

Forhåndssalget illustrerer hvor sterk merkevare Bridget Jones fremdeles er i hjemlandet. Heldigvis har filmskaperne ikke valgt lettvinte løsninger, men brukt tid på å skru sammen en sjarmerende og velspilt romantisk komedie.