Store porsjoner – dårlig service

Det er stappfullt på byens klassiske julebordssteder. Engebret, Lorry, Teddy’s, Gamle Raadhus, Theatercaféen og Olympen har travle dager.

Vennegjenger, jobben eller familier er ute for å nyte lutefisk, pinnekjøtt, juletallerken eller smalahove. Selv har vi åpnet dørene til et av Oslos eldste hus; Stortorvets Gjæstgiveri i Grensen.

Vi har valgt ut mat på forhånd og fått flere mailer med denne strenge beskjeden: «NB! Kun én regning pr. bord og kun ett kort pr. regning. Servitøren tar ikke ansvar for splitting av regninger. Vi minner også om garderobeplikt i julebordsperioden, kr 40,- pr. person». Her skal det gå fort!

I andre etasje er et skilt som sier maks 285 personer. Så med full restaurant og to serveringer, hanker de inn over 20.000 kroner i garderobeinntekter hver kveld. Ta med første etasje, og summen blir trolig over 25.000 kroner pr. kveld.

Servitøren viser oss til bordet midt i det ene lokalet. Ikke like koselig som båsene ved vinduene, men lokalet oser av historikk og sjarm.

Vi blir møtt at en kurv med lefser og flatbrød og krukker med sennep og en lapp på bordet med hva vi har bestilt og når vi ankommer. Servitøren er kjapt ved bordet og forteller at de har Gammel Oppland og Ringnes, både på tapp og som juleøl på flaske. Vi ser bort i baren at det faktisk finnes noen varianter med akevitt til, men sier ja takk til Gammel Opland.

Maten måtte forhåndsbestilles to uker før ankomst. Vi har valg å teste ut forrettene i tillegg til julematen. Laks og eggerøre er en gedigen skuffelse. To knusktørre skiver rugbrød er toppet med anonym røkelaks som er litt tørr i kantene. Gressløk og en skvett fløte hadde løftet den kjedelige eggerøren.

189 kroner for dette er et ran!

Den andre forretten er heldigvis mye bedre. Gravet elg er mør og nokså smaksrik. Både syltet sopp og en luftig tyttebærkrem passer godt til.

Så takker servicen for seg. Ingen rydder bort asjetter, vi får ikke noe tilbud om mer snaps eller øl. Servitørene skal rekke over mange bord, men man burde brukt deler av garderobeavgiften på flere folk.

Her skal man tjene penger i to hektiske førjulsmåneder, men det hadde vært hyggelig med noe tilstedeværelse.

Hovedrettene til 649 kroner pr. hode ser fristende ut. Et enormt fiskestykke er saftig og smaker bra. Både asjetten og fisken er lunken, men poteter og bacon er varme.

Noen av lefsene er litt tørre, og vi savner mer smak i ertepureen. Vi er likevel godt fornøyd med blandingen, hvor vi har på både sennep, bacon og biter av brunost.

Stortorvets Gjæstgiveri spekulerer litt i store porsjoner til den første serveringen. Både fiskestykket og porsjonen med pinnekjøtt er enorme, men maten blir fort kald.

Noe av poenget med disse førjulsmiddagene på de «brune» restaurantene er jo å sitte og kose seg i noen timer med familie, gode venner eller kolleger. De fleste vil har to serveringer av julematen. For å unngå for mye matsvinn, burde de ha delt opp det store fiskestykket i to. Nå sender vi ut en tredjedel av maten som er blitt kald, for å få en rykende varm andreservering.

Pinnekjøttet er nokså saftig, passe salt og kommer i meget fine stykker. Det er litt lite av den sødmefulle kålrabistappen til, men her huker vi tak i en servitør og ber om påfyll.

Potetene er passe harde og gode til, men noen kraft serverer de ikke til. Litt rart, men neste servering kommer riktignok med kraft.

Servitøren ser litt overraskende på oss når vi sier at vi orker andreservering.

De burde begynne å spørre om folk vil ha en halv porsjon, slik de gjør på flere andre julebordsrestauranter. Nå får vi to, minst like store porsjoner som ved første serveringen, samt en mugge med kraft. Kjøttet er like saftig, bitene like store og fisken fortsatt passe myk og saftig.

Dessert hører med, og Stortorvets Gjæstgiveri byr på fire ulike varianter. De burde kutte ut crème brûlée og heller servert karamellpudding, men vi velger uansett erkenorske søtsaker som riskrem og multekrem.

Her satser man mer på mengde enn kvalitet for 169 kroner. Riskremen er som en risgrøt, og hadde hatt godt av mer krem og mye mer av den røde sausen til. Vi liker bedre multekremen. Den er passe kremete og har en fin balanse mellom det syrlige og søte. Havreflarn gir en fin crunch til alt det myke.

Både pinnekjøttet og lutefisken er bra på gjestgiveriet, men så er jo ingen av disse rettene så vanskelige å tilberede.

Resten bærer preg av enkleste løsning med dårlig service på kjøpet. Likevel blir man jo revet med av en slags julestemning i et historisk lokale, noe som gjør dette til en nokså koselig opplevelse.