- Anmeldelsen er basert på de to første episodene.
På papiret taler det meste for «Zero Day». Robert De Niro spiller hovedrollen. Serieskaper Eric Newman ga oss «Narcos». «Breaking Bad»-favoritten Jesse Plemons tar mye plass. Regissør Lesli Linka Glatter jobbet på de tidlige sesongene av «Homeland».
Jeg beklager denne strømmen av navn og titler, men toppnavnene formelig skinner av stolthet fra toppen av plakaten! Forventningene til «Zero Day» var svære her i stuen, hvor De Niro, «Homeland» og «Breaking Bad» har æresplasser i biblioteket.
Premisset for serien er tydelig og interessant. Et datavirus slår ut alle trafikklys og styring av kollektivtransport i 60 sekunder. Tusenvis av amerikanere dør. Den sittende regjeringen skjønner lite.
Ekspresident George Mullen hentes inn for å lede kommisjonen som skal jakte på de digitale gjerningsmennene. Rundt ham svermer folk med tyngde og ambisjoner i toppen av det amerikanske etterretningshierarkiet.
Noiameteret går i rødt
De Niro spiller Mullen. Samtidig som han jakter hackere, ser han spøkelser på høylys dag. Mullen forveksler sin egen butler, som sluttet for fem år siden. Lydene i hodet hans blir stadig mer forstyrrende. Han faller ut av vanlige samtaler. Mullen er i ferd med å bli senil. Eller er det det «de» vil at han skal tro?
«Zero Day» trykker på noen noiaknapper så det spruter rødt av konspimeteret. Presentasjonen av Mullens (muligens) forvitrende helse gir serien en putrende spenningsmotor når mye annet hoster og harker uten bensin. Dette er seriens klart beste plottråd.
Angela Bassett spiller presidenten. Foto: Jojo Whilden /Netflix
«Zero Day» klarer å ta oss med i fortvilelsen og sinnet som oppstår fra tapt hukommelse. Når et av verdens mest innflytelsesrike mennesker plasseres i denne nedadgående spiralen, føles det på alvor som om mye står på spill.
Selv om mye rart og spektakulært skjer, sliter «Zero Day» med å ta av. Det politiske spillet er flatt og kjedelig. De skumle scenariene om hvem som selger hvilken sannhet til hvem, blekner i møtet med sprengstoffet nyhetene serverer oss om dagen. «Zero Day» klarer heller ikke å bli så ellevill som sjangerhits som «24» og «Scandal».
Generisk bildespråk
Robert De Niro har heller ikke med seg verktøykassen som med jevne mellomrom gjør ham så severdig, senest i «Killers of the Flower Moon». Mange skuespillere kunne gjort denne rollen større enn det han presterer.
Jesse Plemons spiller Roger Carlson. Når USA blir utsatt for et cyberangrep, ser han sitt snitt til å bli en mektig mann igjen. Foto: Jojo Whilden/Netflix
Filmingen er uinspirert. Den preges av Netflix' krav om generisk bildespråk, altfor mye lys og prat som forklarer alt som skjer. Dialogen er skrevet kjedelig og overdrevet.
Dette er ikke uvanlig for TV-serier, men det er bedrøvelig å se at så mye talent kastes bort på å rope ut setninger slik at du forstår dem selv om insta-fingeren er nummen av skrolling mens De Niro surrer i bakgrunnen.
Skuffelsen er derfor enorm når et så godt utgangspunkt blir så tamt. Det skumleste med «Zero Day» er ikke at verden kan kollapse, men at det skal skje mens Netflix insisterer på at seriene om det skal bli stadig kjedeligere.
