På sitt beste en skummel psykofest

Er du redd for at Claire Danes har myknet opp med årene? At 46-åringen kanskje har vokst av seg hysteriet som gjorde fantastiske «Homeland» til en berg-og-dal-bane av spionasje, skrik, snørr og tårer?

Ingen grunn til panikk. I «The Beast In Me» byr Danes fremdeles på de mest sjøsyke, troverdige og intense øyeblikkene. Sammen med Matthew Rhys – kjent fra «The Americans» og «Perry Mason» – gjør hun «The Beast in Me» til en fengslende psykothriller for høstmørket.

Claire Danes spiller forfatteren Aggie Wiggs. Hun vaker i kjølvannet av sin store boksuksess. Aggie bor alene og fraskilt i et stort, tomt hus i upstate New York. Hun er fremdeles illsint og bitter over sønnens død noen år tidligere. Dermed har hun også utviklet full skrivesperre.

Forlaget er utålmodig etter å få nye kapitler fra gullgåsen. Regningene hoper seg opp, og det gjør også problemene når Nile Jarvis (Rhys) blir nabo. Eiendomsmagnaten har flyktet fra byen og rampelyset etter at kona, Madeleine, forsvant og han ble mistenkt og etterforsket for drapet.

Niles' invadering av nabolaget generelt og hennes intimsfære spesielt plager Aggie. Samtidig er det noe med den rike forretningsmannen som vekker en livsgnist i den utmattede forfatteren. Han egler seg så langt inn i hennes liv at hun blir litt imponert. Fremdriften tar raskt preg av en katt-og-mus-lek mellom Aggie og Nile.

Rundt dem svinser Niles' nye kone, galleristen Nina. Aggies eks, Shelley, prøver å holde klokelig avstand fra kaoset som er Aggies liv. En bedugget FBI-agent kommer sjanglende inn i handlingen med en snøvlete advarsel om livsfare. Spøkelset av Aggies døde sønn sees hver gang drapsmannen – som ble frikjent for fyllekjøring – sees i byen.

«The Beast in Me» er en fiffig sjangerlek. Litt drama, mye krim, men mest psykothriller. Når serien dyrker forholdet mellom Aggie og Nile, er det psykologisk thriller på toppnivå. Alle scener mellom Claire Danes og Matthew Rhys ryker av intensitet, konkurranse og potensiell galskap.

De er som to boksere som respekterer hverandres kraft og bare danser rundt og venter på å slå eller bli slått. Slik får Aggie og Nile frem alt vi som seere trenger fra spillet mellom dem. På hver sin måte elsker duoen knuffingen om kontroll. Hun som forfatter som vil eie historien. Han som manipulator, sosial dominant og alfahann.

Når premien i potten er svaret på det store spørsmålet – er Nile en psykopatisk drapsmann? – blir hver setning, hvert blikk og alle spørsmål livsviktige. Dette vet Claire Danes og Matthew Rhys å dyrke som de stjernegartnerne de er.

Claire Danes finner frem til nye sider av den frenetiske driften hun er så god på. Matthew Rhys storkoser seg som den ufyselige, selvopptatte rikmannen som kanskje også er drapsmann. Gjennom åtte sesonger med «The Americans» lærte Rhys seg håndverket det er å være kald storspion og varm familiefar på samme tid. Her virker han bare å ha det gøy med å spille en mer outrert karakter, en person som er villig til å gå hvor som helst for å få frem reaksjoner.

Utover i de åtte episodene kastes det så mange overraskelser inn i handlingen at både serie og seer mister bakkekontakten.

Som psykothriller er «The Beast in Me» en skummel fest. Som krimserie hvor man skal gjette på morderen eller ri på ryggen til en ivrig helt, er serien av og til direkte svak.

Aggies hang til å avsløre all dobbeltspill i klartekst på SMS og telefonsvarere er et eksempel. Niles' mange aktiviteter i så kort tidsrom er et annet. Alt gjøres for å kaste en ny overraskelsesgranat i fanget på seeren, og det blir for åpenbart.

Serien har så mange svinger at man av og til glemmer hvor det hele starter. Når alle involverte i en episode er upålitelige karakterer, mister «The Beast in Me» fotfestet.

Da hjelper det at de involverte ofte er gøyale biroller. Den nye kona Nina får et film noir-inspirert sidespor som blond fristerinne, mens diverse FBI-agenter gir «The Beast in Me» et slør av politispenning som ivrig publikum for Agatha og Niles' intense fight.

Jonathan Banks – kjent som Mike Ehrmantraut i «Breaking Bad» – er den beste brautende patriarken siden Brian Cox herjet i «Succession». Natalie Morales som Shelly er så rolig at hun gjør Claire Danes enda bedre.

Når serien mot slutten svinger inn i oppkjørselen til Truman Capotes true crime-klassiker «In Cold Blood», finner «The Beast in Me» bra tempo på oppløpssiden. Da jobber den godt med sin aller viktigste kapital: samspillet mellom Matthew Rhys og Claire Danes. Det alene er verdt å se serien for.