Er det en erotisk thriller? En kjærlighetshistorie? Et personlig drama?
«Min fantastiske fremmede» leker seg i grenseland mellom flere forskjellige sjangere. Det fører dessverre til at den blir forvirrende og uklar. Starten har intensitet og nerve, men karakterene er ikke godt utviklet.
Hukommelsestap er et velbrukt fortellergrep. Fra romantiske komedier som «While You Were Sleeping» via «The Girl on the Train» til eminente thrillere som «Memento» er det et grep som lett kan bikke over i klisjeer.
Nå skal det sies at regissør Johanna Pyykkö styrer unna det mest klisjéfylte. Hennes «overgriper» er en ung jente. Dette skaper en uventet vri, og det er et dristig valg.
Drømmer om luksus
Ebba, som spilles godt av nykommeren Camilla Godø Krohn, jobber som vaskehjelp på et luksushotell. Vi ser kjapt at hun har null skrupler med både å lyve og stjele.
En kveld på vei hjem fra jobb snubler hun over en skadet mann. Hun ringer ambulansen, men ser at han er vakker. Ebba ombestemmer seg. Hun tar ham med seg hjem til luksusvillaen hun passer, mens vertskapet er på ferie.
Det viser seg at han har hukommelsestap. Ebba forteller ham at de er kjærester. Det ligger et potensial her til å utforske historien som en psykologisk thriller eller som et personlig drama.
Lystløgner, dagdrømmer eller psykopat? Foto: Ymer Media / Oslo Pictures / Eye Eye Pictures
Dagdrømmer eller psykopat?
Johanna Pyykkö gjør litt av alt, men rendyrker ingen av delene. I starten bygger hun opp en erotisk spenning, men det blir aldri spennende nok.
Hun graver heller ikke i motivasjonen til hvorfor Ebba gjør det hun gjør. Er hun en dagdrømmer eller en psykopat? Akkurat her ligger det materiale som kunne gjort sitt til at filmen hadde skilt seg ut fra mengden av hukommelsestap-filmer. Vil hun bare ha sex med en vakker mann?
Pyykkö slenger ut en rekke temaer, men det virker ikke som om hun er interessert i å grave seg ned i noen av dem. Forholdet mellom Ebba og søsteren med Downs syndrom behandles overfladisk. Filmen tar også noen vendinger mot slutten som i mine øyne ikke fremstår troverdige.
Hva vil filmen?
«Min fantastiske fremmede» fascinerer i starten, men kollapser mot slutten. Den er velspilt, men kanskje hadde filmen fungert bedre i et kortere format.
Det virker som om Pyykkö går tom for handling og ender opp med lange og dvelende sekvenser hvor de to sirkler rundt hverandre inne i den store villaen. Men hva vil hun fortelle?
«Min fantastiske fremmede» ender opp som en litt drøy affære som hverken fungerer som erotisk thriller eller et dypt drama.
