Fortjenter et langt liv i paradegaten

Iskaldt! Minusgradene i Oslo byr på problemer for flere restauranter. Ved det første bordet ved inngangen til spisestedet Aandaz, sitter folk med jakkene på. Vi er skrubbsultne på smaksrik mat i januar og ber om bord lengst unna døren.

Flere restauranter burde ha investert i et tykt forheng ved døren. Det ville beskyttet mot de verste, iskalde gufsene. Det er forståelig at man vil spare på strømmen, men det er ikke gøy å fryse mens man spiser ute.

Den grønne fargen fra det pakistanske flagget er malt på veggene. Det lille spisestedet ser større ut enn det egentlig er, med digre bueformede speil på flere av veggene.

De har makset antall plasser, for her må man åle seg inn for å få plass på den ene siden. Det gjør det intimt og hyggelig, og stedet blir ekstra lunt med brunt trepanel og blå- og gullfargede stoler.

Servitøren er veldig på, noe flere restauranter gjerne kan lære av. Han er skråsikker på det meste og har klare forslag til hva vi bør spise.

Det morsomme er at vi utover kvelden ser at alle gjestene rundt oss spiser nøyaktig det samme. Det sparer nok kjøkkenet for noe tid og forenkler matlagingen. Denne servitøren hadde fint klart å selge sin egen svigermor.

Menyen er variert og spennende, og Aandaz har enkelte dager noen skikkelig gode tilbud. For eksempel en rimelig «søndagspakke» som de også tilbyr på søsterrestaurantene Ricksha ved Rådhuset og Laari Adda i Lillestrøm.

Vi starter ballet med fylte semulinaboller. De små, stekte bollene er knasende sprø. Munnfullene byr på nøttesmak fra kikerter, noe potet, biter av rødløk og en kremete masse basert på både yoghurt, myntesaus og tamarindchutney. Myntesmaken tre fint frem, men det blir hakket for søtlig med chutneyen. Pluss for friske granateplekjerner på toppen.

Samosa Channa Chaat er servitørens andre forslag til forrett, men den blir noe lik i smaken som den første. Også her er det kikerter, poteter, rødløk og en tamarind- og myntechutney.

All sausen fører til at samosaen ikke er så sprø som den burde, den flaker seg ikke på utsiden, men innholdet er nokså saftig og smakfullt.

129 kroner for forrettene er en fin pris. En glass frisk og kald Kingfisher-øl fungerer utmerket til maten.

Restauranten har i tillegg en del vin på menyen. Flaskene er noe stivt priset til godt over firgangen av prisen på Vinmonopolet. Vi ønsker en hvitvin til hovedrettene, og servitøren vil at vi skal prøve en indisk vin.

Sula Vineyards Chenin Blanc 2024 er en frisk og grei hvitvin med fin duft av grønne epler, pærer og et lett krydderpreg. Vi ble nylig anbefalt akkurat den samme på middelmådige Gandhi 1947.

Klassikeren chicken mara masala er en vellykket hovedrett. De store kyllingbitene har beholdt saftigheten og bader i enda mer koriander- og myntepaste. Den er iblandet yoghurt og har en kremete konsistens. Vi er blitt anbefalt å velge medium pluss som styrkenivå, og retten biter bra fra seg.

For 279 kroner får vi rikelig med luftig og god ris og masse saus, men litt lite kylling. Fire biter kylling er ikke nok, men det metter godt med nan ved siden av.

Den andre hovedretten er lam achari. Her bader kjøttbitene i en rød saus med masse smak og krydder. Det dufter og smaker markant av ingefær. Også her er det pent sting i retten, men det smaker litt lite lam av det møre kjøttet. Men vi er fornøyde med at vi får masse frisk koriander på toppen.

Vi avslutter måltidet med to kuler god, hjemmelaget iskrem (

kulfi

) med masse pistasjnøtter. Desserten er flott priset til 59 kroner.

Aandaz er et bra restaurantvalg. Bygdøy allé er visst ikke lenger hva det var, men denne fortjener et langt liv i paradegaten.