Intens jakt på Martines antatte drapsmann

I mars 2008 opplevde familien Vik Magnussen alle foreldres største mareritt: Da ble deres 23-årige datter Martine Vik Magnussen funnet i en kjeller i et av Londons beste strøk. Drept og voldtatt.

Bare timer etter mordet hadde den mistenkte, rikmannssønnen Farouk Abdulhak, flyktet til sitt hjemland, Jemen.

Der har han oppholdt seg siden, mens Martines familie har kjempet utrettelig for at han skal melde seg til britisk politi. Nå, femten år senere, kan en samarbeidsproduksjon mellom BBC og TV2 gi oss helt nye opplysninger i saken.

Dokumentaren i fire deler følger den britisk-jemenittiske journalisten Nawal Al-Maghafis forsøk på å komme i kontakt med Abdulhak. Hun jobber for BBC og viser et enormt engasjement, og imponerende journalistisk handlekraft.

Maghafi har kjent Martines far, Odd Petter Magnussen, i mange år. Deres samarbeid utgjør dokumentarens bankende puls. For selv om de fleste nordmenn kan mye om Martine-saken, er det så mange spørsmål som fortsatt står ubesvarte.

I stedet for en klassisk true crime hvor man lurer på hvem som begikk forbrytelsen, blir vi her fiksert på hvorfor den mistenkte gjorde som den gjorde – og er han mulig å få i tale?

Mens Martines far, venninnene hun bodde med i London og andre tegner opp bildet av den levende Martine, følger vi Al-Maghafis nervepirrende forsøk på å nærme seg Abdulhak.

Etter å ha fått Snapchat-navnet hans, begynner hun først å tekste med ham anonymt. Meldingene han sender brukes flittig visuelt i programmet. Hver gang vi får se på skjermen at han skriver, stiger pulsen både hos henne og denne seeren.

Hva skal hun si for å ikke skremme ham bort, og hva vil han si når hun gir seg til kjenne som journalist? For det må hun raskt. Vi får være til stede hos BBC når de diskuterer disse presseetiske spørsmålene. Det er et godt grep som tydeliggjør hva journalister kan gjøre undercover og ikke.

Les mer om saken: Farouk Abdulhak innrømmer å ha vært involvert i dødsfall

Intensiteten øker for hver episode og når Al-Maghafi drar til krigsherjede Jemen for å få møtt Abdulhak, sitter jeg ytterst på stolen når telefonen hennes ringer. Vil han holde sitt ord og treffe henne?

Når vi ser henne snakke med ham på telefonen, blir jeg svært imponert over måten hun får ham til å åpne seg opp på. Samtidig er hun beintøff og presser ham når han hevder at han «ikke husker noe» eller «ikke aner hva han hadde gjort i farens situasjon.»

Resultatet av dette dyktige arbeidet er ganske enestående – Abdulhak sier ting på tape som han antagelig aldri burde sagt. Samtidig blir man slått i bakken av hans mangel på empati for familien, som når han sier at faren burde «tenke på de to andre barna sine». Å se faren bli konfrontert med de samme opptakene, er hjerteskjærende.

I november i fjor lanserte Discovery den fem episoder lange dokumentaren «Martine». BBCs serie kommer tettere på Abdulhak og skaper en mer intens følelse av å være med på en etterforskning.

Samtidig er den meget godt filmet, nærmest en god krimserie verdig. Noen ganger underveis går mine tanker til stemningen i franske «Le Bureau».

Discoverys «Martine» avsluttet med at en kvinne i mars 2022 blir pågrepet for å ha hjulpet Abdulhak. Det nevnes også i denne serien, men poenget blir litt hengende i løse luften, antagelig fordi en eventuell tiltale fra britisk politi ikke er klar.

Derfor blir det litt ironisk at serien heter «Martine – siste kapittel». Det er det ikke. Men for familiens skyld, og for folks rettsfølelse, får man inderlig håpe serien utgjør starten på siste kapittel.