Vellykket oppfølger

Mange ble skuffet da Amazon la ned «Bosch». Serien om Harry Bosch hadde fått et trofast publikum gjennom syv sesonger. I perioder var serien det beste som ble produsert av tradisjonelt politidrama.

Oppskriften var enkel. Sesongene tok for seg to-tre av Michael Connellys mange bøker om LAPD-detektiven Hieronymus «Harry» Bosch. Historiene ble sydd sammen til jordnære fortellinger om politiarbeid. «Everybody counts or nobody counts» er det samvittighetsfulle mantraet Harry Bosch jobber etter hver bidige dag på kontoret.

Fansen bekymret seg helt uten grunn. «Bosch: Legacy» er egentlig bare neste sesong av «Bosch». Det har seg nemlig slik at kostnader stiger når sesongene blir mange. Det var lettere for pengesekkefolket å begynne på nytt igjen. Kontrakter ble nullstilt. Eskalerende kostnader rykket tilbake til start, selv om alt ved denne sesongen skriker sesong åtte av «Bosch».

Riktignok var Harry Bosch på et sted i karrieren hvor det passet med en nystart. Veteranen var ferdig i ran- og mordavdelingen i LAPD. Sist vi så ham søkte han om lisens som privatdetektiv. Politiskiltet er pensjonert. Samtidig annonserte datteren Madeline at hun skulle søke på politiskolen. Siden Los Angeles’ kriminelle elementer aldri hviler, trengs de begge to.

I «Bosch: Legacy» jobber far og datter med å finne formen i sine nye roller. Bosch er ikke helt tilfreds med å jobbe for den beinharde forsvarsadvokaten Honey Chandler. Eks-politimannen i ham mener høylytt at hun jobber for den mørke siden. Madeline er overivrig i den nye jobben. Som sin far har hun i overkant mye initiativ. Det fører til refs fra overordnede.

Samtidig blir forretningsmannen Carl Rogers frifunnet i rettssalen i Los Angeles. Han var tiltalt for å ha arrangert drapsforsøk på blant andre Honey Chandler og Madeline Bosch. Mens de alle sverger på å sende en dose justis i retning Rogers, blir Bosch også hyret inn av Whitney Vance. Milliardæren Vance ligger på dødsleiet, men har aldri tilgitt seg selv for å ha forlatt en gravid kjæreste på 50-tallet. Har han en arving?

Bosch tar saken. Han blir distrahert av at et jordskjelv ryster det spektakulære huset hans på Woodrow Wilson drive. Det er hvert fall ikke en kjedelig pensjonisttilværelse.

Oppmerksomme Michael Connelly-lesere forstår fort at sesongen er basert på romanen «The wrong side of goodbye» fra 2016. I tillegg er jordskjelvsporet hentet fra «The last coyote». Sistnevnte er fra 1995, men siden jordskorpebevegelser er tidløs Los Angeles-aktivitet gir ikke det problemer med tidslinjen. Bosch-kjennere vil i større grad merke seg hvor dypt personlig saken er for Bosch.

Detektiven er selv barn av et flyktig forhold mellom en stjerneadvokat og en prostituert. Faren forlot ham tidlig. Moren ble drept. Dette vonde traumet som driver Bosch’ søken etter å være de stemmeløses stemme, får nå bensin på detektivbålet hans. Det er veldig kledelig i en sesong hvor Bosch driver mye sjelegransking.

Titus Welliver tok raskt rollen som Harry Bosch. Som privatetterforsker fortsetter han å meisle ut den tankefulle, harde Bosch. Desperasjonen når han tror datteren er skutt utvikler Boschs forhold til datteren. Det gir serien nye styrker. De tviler begge i situasjonen sin, men kan åpenbart ikke gjøre annet enn å stange hodet mot veggen av ondskap som truer dem. Maddies rolle i de tidlige sesongene ble ofte kritisert for å være påklistret og irriterende. Nå blir hun en stadig viktigere sparringpartner for aldrende Harry.

Bosch sitt forhold til den nye kollegaen Mo (Stephen A. Chang) er også et kjærkomment nytt element. Harry Bosch er blitt gammel, men det kler ham i selskap med Mo. Harrys trauste hang til jazz, flaskepils og gamle metoder har alltid vært en drivfaktor i serien. Nå får han kjælende kjeft av Mo da han dukker opp med kontantbetaling for et oppdrag.

«Cash is so last century», sier Mo og rister på hodet. «So am I, brother. So am I» smiler Bosch og ser filosoferende ut i den mørke Los Angeles-natten.

Du kan legge ned serien, flytte ham mellom strømmetjenester eller ta ham ut av politiet. Harry Bosch forblir den samme. En stabil, knallhard etterforsker av den gamle skolen. Folk betales i kontanter. Vitner oppsøkes om de vil eller ikke. Kriminelle er skruppelløse, men får aldri hvile. Det hele er skrevet ut av folk med forkjærlighet for krim og peiling på politiarbeid. Med «Bosch: Legacy» viser Harry Bosch at uansett hva han selv sier tilhører han dette århundret en god stund til.

For fjorten år siden rullet siste episode av «The wire» over skjermene våre. Med «We own this city» er serieskaper David Simon tilbake i Baltimore, åstedet for «The wire». Er det like overveldende? Når man dykker ned i fortellingen, er den dypt engasjerende. Serien viser baksiden av den allerede tilsmussede medaljen. Serien er seks vellagede episoder om at the war on drugs er tapt. Ofrene ligger strødd i amerikanske bygater. Ingenting er blitt bedre. Vi trenger å se det.

Jeremy Renner spiller Mike McClusky. Storebroren Mitch er uoffisielt borgermester i Kingstown. Byens forfalne verksindustri er erstattet av fengsler som gir jobber. Mitch er mellommann. Han megler for mafia og kartell. Når lillebror Mike – altså Renner – må overta, settes dramaet i gang. Kan han ta stafettpinnen videre? Vil volden eskalere i hans nye regime?

«Mayor of Kingstown» er et knallhardt krimdrama. Alt står på spill, hele tiden. Skjebner. Penger. Liv. Fremtid.