Finanselitens nye lekgrind

– For en flott uteservering! Den ligger fint og solrikt til. Var det ikke her Aqua restaurant prøvde seg for mange år siden? spør spisefølget.

Når du går over broen innerst på Aker brygge til Tjuvholmen, ligger det nye spisestedet på høyre hånd like ved taxiholdeplassen. Der har Fine Arts Galleri holdt til i flere år, men nå har de slått kunst og mat sammen i førsteetasjen til spisestedet Arts restaurant. Her er 90 sitteplasser inne og 50 plasser utendørs.

Vi starter med en drink på uteserveringen i det skiftende været. Her sitter du flott til med utsikt til både sjøen og Aker brygge, og Arts har en smart serveringsøy i midten av uteplassen. Det hjelper dessverre ikke på serveringstiden, for servitøren har brukt en evighet på å levere ut drikkemenyer. Det er heller ikke mulig å få kontakt med noen for å bestille.

Man skjønner fort hvorfor. Her sitter store deler av finanseliten og skravler med servitørene. Mange av dem har tydeligvis vært her til lunsj og middag flere ganger allerede, så vi må pent vente i 20 minutter for å få bestilt noe.

Til slutt landet en øl, 0,33 liter Peroni til 98 kroner, og en cocktail på bordet. Spisefølget er godt fornøyd med Go Green, en cocktail med markant smak av avokado og tequila, samt noe sitrus og chili. De mørke skyene har stjålet solen, så vi velger å spise middagen innendørs.

Det L-formede lokalet har mye flott kunst på veggene, masse Bjarne Melgaard, og er lyst og pent med vinduer langs sidene.

Servicen er betraktelig bedre innendørs enn ute, og det går kjapt med bestilling av litt snacks til bordet. Mange spisesteder setter ut brød til gjestene mens de venter på maten, men her må du bestille brød og smør for 75 kroner.

Vi har i tillegg fått saftige og sprø calamares og aioli, samt lune biter fritert squash og aubergine. En fin start på måltidet.

Vinkartet er fin lesning med et greit utvalg gode og spennende produsenter. Vi har valgt en Dom. Wachau Singerriedel Riesling Smaragd 2018, en mineralsk lekkerbisken med fin duft av fersken og et flott urtepreg.

Vi har fått plass med utsikt til uteserveringen, der servitøren nå er ute og henter inn puter i regnværet. Det er flere chambre séparée i lokalet, men en del av plassene på langsiden har en del sjenerende trafikk i ryggen av gjester som skal på toalettet.

Forrettene ser lekre ut. Fine grønne og hvite asjetter er dekket med tunfisk og carpaccio. Den beste er de rå bitene med tunfisk, men smaken drukner noe i en vel kraftig trøffelvinaigrette. Syrlige og søtlige bringebær passer veldig godt til. Det er fint med vrier på den klassiske forretten carpaccio, men vi er ikke så fornøyd med Arts variant.

Deilige, tynne skiver ytrefilet av okse er dandert med god fritert løk og pickelsdressing, men underlaget blir for oljet med et hvitt lag parmesanolje. Kjøttet drukner litt i smakene. Her hadde vi foretrukket de vanlige skivene med parmesanost.

Vi er flere ute og spiser sammen, og vi har valgt tre ulike hovedretter. Et tips til neste gang er å fortelle at det er begrenset med tilbehør til hovedrettene. Skal spisestedet først dra inn ekstra penger på å dele opp hovedrettene, bør man opplyse om dette. Fire pinner rosastekt lammekarré kommer med litt fritert fetaost, greske Kalamataoliven oppkalt etter byen Kalamata på Peloponnes, og en meget smaksrik og vellykket paprikakrem.

Kjøttet er mørt og fint stekt, men smaker overraskende lite. Her burde servitøren ha anbefalt gratinert potetpuré til, men det står under sideretter. Da blir plutselig prisene på hovedrettene 65–100 kroner dyrere, og lander på 415–495 kroner om man velger noe mer tilbehør.

Den helstekte smørflyndren smaker meget godt. Den er nokså saftig og kommer med en skål brunet smør og kapers ved siden av. I tillegg serverer Arts en luftig og god potetpuré med parmesan, men det hadde vært stas med noe grønt til.

En annen klassiker på menyen er steak frites. Servitøren snakker først om at det kommer blomkål til kjøttet. Det riktige, som det står i menyen, er haricots verts, grønne bønner, men de er slappe og kjedelige. Friesene er greie, men her er det hovedingrediensen som får skinne. Kjøttet er mørt og fint stekt, men béarnaisen til er tam og for lite syrlig.

Den vanlige «kule» bakgrunnsmusikken er selvfølgelig til stede på ett nytt hipt sted, og det er i tillegg mye liv innendørs i restauranten.

En høyrøstet bergenser forteller om en eller annen homlepung, betyr visstnok dust, og har en rekke andre spennende bergensuttrykk på lager. Servitørene har grei kontroll gjennom måltidet og kommer til slutt med en vakker dessert på bordet.

Nederst ligger en saftig mazarinkake med fin mandelsmak. Oppå ligger ett sprøtt flak solsikkecrisp med karamellaktig smak. Oppå dette byr kokkene på små klatter hvit sjokolade, syrlige biter rabarbra og en kule rabarbrasorbet på toppen.

En fin kombinasjon og bra avslutning på et noe ujevnt måltid.