Smakfull nykommer på Sørenga

– Det er sjelden man ser Bispevika fra denne vinkelen, virkelig en storbyfølelse!

Spisefølget beundrer utsikten fra nordspissen av Sørenga. Den blir riktignok litt ødelagt av arbeidet med å lage 90 nye boliger mellom de to kaiene.

Men det er som kjent innsiden som teller. Og inne i byens nye indiske tilskudd finner du fyldige, friske og hjertelige retter.

Oslo har de siste årene fått en rekke indiske restauranter som bryter med det etablerte. Singh-familiens steder som Masala Politics og New Delhi er eksempler på dette. Felles for stedene er at de har mer på menyen enn de velkjente curryene og ofte mat i street food-sjangeren. Indian Street Food & Co er som navnet tilsier, en nykommer i denne sjangeren.

Restauranten er del av en kjede som har seks restauranter i Sverige. Nå har det kommet en filial på Sørenga.

Servicen er behagelig, ønsket om å gi gode råd om ukjente retter er genuin. Et avlangt og litt keitete lokale er blitt løst godt med moderne innredning med lun belysning. En fin detalj er tunge gardiner ved inngangspartiet som fungerer som et slags vindfang.

Første forrett ut er en dekonstruert samosa. Den indiske klassikeren er friterte trekanter med fyll, ofte potet og krydder. Retten er utrolig god på både smak og konsistens. Dekonstruksjonen fungerer godt, hvor fyll i slike lommer noen ganger kan bli ubehagelig varmt.

Streetstyle kylling minner om en kinesisk sursøt-variant, det er en gøy overraskelse. Behl Puri er navnet på en indisk snack, her servert med avokado og crunchy kikerter.

Rettene er pent anrettet og rause i porsjonene, sammen med de vennlige prisene er dette en veldig god start.

Et godt restaurantbesøk skal i min bok føles ut som en oase av god tid, en pustepause i hverdagen hvor god mat og godt selskap er i fokus. Restaurantens oppgave er å tilrettelegge for dette. Det krever en elegant balanse, mellom oppmerksomhet og det å la bordet nyte opplevelsen i fred.

Denne balansen er godt ivaretatt her. Drikke og retter og spørsmål flyter godt.

Kveldens første hovedrett blir et høydepunkt. Indiske ostedumplings i en spinatsaus får flere i spisefølget til å gjøre en liten, sittende god-mat-dans. God spinatsaus er sjelden vare. Ofte kan det kjennes ut som den har stått og putret oversett i et hjørne. Denne er frisk og fyldig, ikke dvask og metallisk som så mange blir. Med mjuke puter av paneer (indisk cottage cheese) synger retten en komfortabel sang for smaksløkene.

Lammecurryen har en deilig, dyp og godt krydret smak med hint av mynte, men kjøttet er litt tørt. Det samme gjelder publikumsfavoritten butter chicken; sausen er god, men filetbitene blir litt lite juicy.

Vegetarcurryen har en kremete konsistens med finhakkede grønnsaker, som gir riktig munnfølelse. Fellen her er å ha store grønnsaker for å stave dem ut, men å la de sauses sammen gir et adskillig bedre resultat.

Nan med västerbottenost er en artig og kjærkommen kombinasjon med de dype indiske smakene. Den skarpe, men fyldige ostesmaken slår gjennom og komplementerer resten av «comfort»-maten.

Dessertmenyen består av to retter. Chai crème brûlée og en mer eksotisk rett – Kesar Rasmalai. Sistnevnte er en paneer-kake som ligger i en kremet og søt melkesaus. Retten er kald og sausen er smaksatt med rose og gurkemeie, som gir en balansert smak. Pen å se på er den og. Problemet er paneer-kaken i midten. Den har en ubehagelig konsistens, som en fritert helsetrøye. Den er som en kjedelig og hullete svamp.

Creme bruleen var derimot veldig god. De kunne dyttet enda mer chai-smak inn i den, men kremen var smidig og delikat. Det karamelliserte sukkerlokket var for tynt til å utføre den tilfredsstillende knusingen med baksiden av en skje. Her trengs det et tykkere sukkerlag for å nå helt opp på toppnivå.

Vi blir bukket ut i kvelden av personalet, byens samtids-silhuett av bygg troner mot oss. Tross et stort måltid er vi ikke ubehagelig tung-mette, som det mektige indiske kjøkkenet noen ganger kan føre til. Vi kommer gjerne tilbake!