Har «Grünerløkka» snørt på seg skiene og begynt å gå fiskebein opp fra sentrumsgryten?
Standarden på tur er ikke lenger vafler, sur kaffe, rosinboller og Kvikk Lunsj.
Nå skal det være kaffe fra Tim Wendelboe, naturvin, økologisk brus, surdeigsbakst – og amalfisitronkrem i fastelavnsbollene.
I løpet av noen år er utvalget av mat og drikke på markahyttene endret og utvidet.
Holder det ikke med noe «enkelt, varmt og hjemmelaget» lenger?
For Milda kan det av og til føles som om hyttene har mistet noe av sjelen sin.
For andre har bare kvaliteten hevet seg.
– Her kan jeg dø
Slik er det for en av stamgjestene på Tryvannstua. Hun står klar utenfor hytta 09.59 – ett minutt før åpningstid.
m
Anne Margrethe Lindsøhaug har vært stamgjest på Tryvannstua i årevis. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Anne Margrethe Lindsøhaug har fulgt endringene dag for dag de siste årene: Utvalget blir større, bredere og bedre.
La oss kalle det
. Plutselig får man hvetebakst fra øverste hylle. Traktekaffe byttes ut med noe man tidligere kanskje bare fikk servert på St. Hanshaugen. Utvalget av øl er nærmest endeløst. For å sette det litt på spissen.
Lindsøhaug ser kun ett problem med utviklingen: På Tryvannstua er det blitt så bra at tilbudet på andre markahytter blekner.
Ove Jørgensen på Tryvannstua er svar skyldig.
For fire år siden tok han og mannen Chris Paolo Tan Chiong over den nesten hundre år gamle hytta.
Siden har de ligget helt i front når det gjelder utviklingen av serveringstilbudet i Marka.
De har vært med på å sette standarden.
– Det har skjedd veldig mye på få år, erkjenner Jørgensen.
Selv har de bygd om hele kjøkkenet. Utvidet. Og eksperimentert heftig.
For Jørgensen har det handlet om fornyelse og røtter på samme tid. Ofte drar de på turer til Sør-Korea og Japan, Italia og Sveits, for å hente inspirasjon.
Samtidig er det enkelte ting, som vaffel med brunost, som aldri går av menyen.
Ove Jørgensen forteller om hektiske dager. I startfasen sov de ofte kun to timer fordi det var så mye å gjøre, forteller han. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Vil være til inspirasjon
– Det handler om å skape bredde i utvalget. Det var ikke vanlig før, sier han.
Tidligere gikk det mest i enkle kioskvarer. Ikke avansert surdeigsbakst.
– Men det handler ikke om å være mest mulig trendy, forsikrer han.
Han vil heller bare gjøre noe som kan ha en positiv smitteeffekt og inspirere de andre hyttene. Heve kvaliteten over hele fjøla.
– Vi vil gjøre det så bra som mulig, og så vil jo selvfølgelig noen kopiere. Og det er bare fint. Det er bra for folket, sier Jørgensen.
Kobberhaughytta er en av Nordmarkas mest populære hytter. Foto: Espedal, Jan Tomas / Aftenposten
Generasjonsskifte
Også på Kobberhaughytta, åtte kilometer på ski fra Frognerseteren, er utvalget i endring. Hytta er 95 år i år, men holder seg i sving som en ungfole.
Da bestyrer Erlend Birkeland tok over driften i 2018, var han kun 25 år og trolig den yngste hyttesjefen i Marka.
Det er beskrivende for Markas generasjonsskifte. Ikke bare blant dem som driver hyttene, men også ute i løypene.
DNT Oslo og Omegn hadde i fjor rekordvekst på over 7 prosent, med størst vekst blant barn og unge (9,6 prosent).
Nasjonalt økte medlemsgruppen 19–25 år med 8 prosent.
Ifølge Skiforeningen er det utvilsomt mange flere unge voksne i Marka nå enn for noen år siden.
Dette stemmer overens med Birkelands erfaringer.
– De er yngre nå enn for bare fem-seks år siden, sier han.
Denne typen boller kan det skiltes med flere steder i Oslomarka. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Nye forventninger
Det forsiktige generasjonsskiftet gjør seg til syne på mange vis.
– Vi merker at gjestene har forventninger til hva de skal finne hos oss. Vi har for eksempel flere boller i disken nå enn før, sier Birkeland.
– Men det er fortsatt klassikerne som er mest ettertraktet: Kanelboller og skoleboller.
De har både Villbrygg, brus fra Grimstad brusfabrikk, seks-syv alkoholfrie øl og øl fra Oslo Brewing Company og Lom bryggeri.
Birkeland er likevel tydelig på at de vil ivareta det tradisjonelle.
– Vi har mange stamgjester som er her fra de sitter i pulk til de ikke lenger klarer å gå på ski. Så selv om vi eksperimenterer og utvider mye, er det noen ting som alltid vil bestå, for eksempel vørterøl, vafler og kanelbolle.
Med på «leken»
Også i Østmarka skjer det ting.
– Vi ser absolutt en endring. Og vi er med på leken!
Det sier Lene Lilletjernbakken Aker. Sammen med mannen tok hun over Mariholtet Sportsstue for fire år siden. Stedet 45 minutter på ski fra Ellingsrud.
Lene Lilletjernbakken Aker hos Mariholtet har kontroll på en fullstappet stue. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Med «leken» mener hun først og fremst gjærbakst og boller.
– Vi startet tradisjonelt med kardemomme- og kanelboller, men vi ser at folk setter pris på en god bolle med salt karamell eller en med ostekrem, for å si det sånn, humrer Aker.
Naturvin må til. Foto: Charlotte Oliversen / Aftenposten
Speiler sentrum
Aker sier det i hovedsak er Oslo-folk som besøker Mariholtet. Derfor speiler de i stor grad det økende tilbudet av søtsaker i sentrum.
– Utvalget i byen er jo enormt. Vi følger på, men prøver å sette vårt eget preg på hva vi serverer.
På Mariholtet satser de også på kvalitetskaffe og naturvin. I tillegg har de røde og hvite bobler, klassisk pils fra Schous, tre typer økologisk brus fra Cousins, full temeny og økologisk granola.
En tirsdagskveld bugner det av ski utenfor Mariholtet.
Inne venter pasta bolognese og en spinat- og soppsaus. Oliven, salat og hot sauces.
Tre kompiser forteller entusiastisk om kveldens tur. Ruten har vært så bra at de ikke vil røpe hvor de startet.
Det serveres naturvin, og utvalget imponerer. Her drikkes en Pépin Orange 2023.
Og om du ikke er «mo nok i langrennsknærne», vil synet av kanelbollen som bader i salt karamell, vekke en god del lykkehormoner.