Himmel og hav på Nodee Sky

Man kunne lett trodd det var en helt vanlig kveld. Alle bord er besatt. Gjengen ved vinduet skåler med lekre cocktails. Elektronikamusikken ligger som et teppe over oss. Sørenga glitrer vakkert 13 etasjer under oss.

Men mellom marmorbordene på Nodee Sky i Barcode står det pleksiglassvegger. Og cocktailene er mikset av fruktsaft og urter. Selv har jeg fått eplemost i et vinglass. Det smaker omtrent som det pleier, til gjengjeld koster det omtrent som årgangsvin. 156 kroner. For ett glass.

Jeg skåler med mitt eget speilbilde i vinduet. Den svartkledde servitøren har gitt streng beskjed om at det ikke er lov å gå bort for å studere utsikten. Det er bare lov å reise seg for å gå på do. Med munnbind.

Dermed blir ventetiden mer merkbar enn den kanskje ellers ville vært. Selv om Nodee Sky kanskje ikke kan klandres for at jeg må vente på Willie.

– Jeg skjønner ikke hvordan de får fylt restauranten når det tar 15 minutter å hente heisen, stønner han da han kommer. Det er bare én vei opp til Nodee Sky, en heis som sakte stiger diagonalt fra resepsjonen i første etasje. I januar er det en kjølig, mørkt og nesten litt skummel tur. Men vel oppe er det varmt og hyggelig i all sin stilrene, glamorøse innredning.

Vi får hvert vårt store spisekart og en liten liste over alkoholfri drikke å studere. Det er tidvis vanskelig å forstå hva servitøren sier bak munnbindet, og det er risikabelt å sette sammen en måltid av dyre småretter selv, så vi går for anbefalingen: kjøkkensjefens meny.

Og for en start vi får! Servitøren løfter dramatisk opp en glassklokke fra en tallerken, og bålrøyken velter over bordet. Det er ikke bare for effektens del, røyken setter også nydelig smak på sashimi av hiramasa med auberginepuré. På et annet fat ligger det tunfisk med eplepure og geitost, mens på et tredje er det nydelige skiver av laks med trøffelsaus og fermentert hvitløk. Det ser eksklusivt ut, og sjelden har trøffel smakt så godt.

– Man får øynene opp for hva vin kan bety for et måltid, sier Willie og setter bort sitt tomme mocktailglass. En søt spicy virgin mojito tar vel mye plass, resten av kvelden drikker han vann.

Akkurat da vi hadde kjent litt på rastløsheten, kom en ny servitør med sushi. Tre serveringer på ett fat: En helt utrolig mør røkt kamskjellnigiri. En deilig, men litt heavy andebryst- og andelever-nigiri. En gunka med hakket, japansk wagyu-kjøtt, trøffel og reddik. Igjen blir vi slått av hvor luksuriøst det både ser ut og smaker, helt på grensen til det vulgært prangende.

Også neste rett måtte vi vente litt for lenge på, en av Nodee Skys klassikere – hele kamskjell servert i friterte nudelreder med dashibuljong. Det ser spektakulært ut, men kamskjellene har fått for mye varme og minner om gummi. Aiai.

Men kjøkkenet gjentar heldigvis ikke fadesen i neste rett, den pannestekte piggvaren som spiller hovedrollen, er nydelig behandlet, servert med ingefærsaus, gresskarpure og tofukrem.

Og med den er det slutt på sjømaten og over til langt tyngre saker: Ovnsbakt andebryst serveres med et herlig nytt bekjentskap: julienne av storborre-rot (burdock) med sesam og soya. Små kumkvats gir nødvendig syre.

Den siste retten får vi beskjed om å spise med hendene. Grillet lammekarré er vanskelig å håndtere med pinner ... Kjøttet er perfekt, marinert i miso og jalapeño, servert med tomat og chips av kassava. En nydelig og mektig avslutning.

Det er ingen tvil om at kjøkkenet kan sine japanske saker. Så mange gode smaker, så mange overraskende sammensetninger av nydelige råvarer.

Men utenfor kjøkkenet har Nodee Sky en god del å gå på. Det går for tregt, de mange servitørene er blide nok, men ingen bryr seg spesielt. Da blir det dessverre slik at det er den lett svimlende regningen som gjør aller sterkest inntrykk her oppe i høyden.