Et bra pizzasted med et stort problem

Takeawaypizza ♥

De kveldene man velger å gå for det, er noen av de beste. Du får være lat, og du får (forhåpentlig) spise en skikkelig deilig pizza, knadd og langtidshevet av noen andre enn deg.

De beste takeaway-pizzaene har jeg som regel fått fra Stykke. Det ligger jo litt i navnet at dette er spisesteder (de har to filialer) der de er gode på kjappe måltider.

Inn. Spise et par pizzastykker. Ut.

Etter å ha spist på en av Stykke-restaurantene er konklusjonen at dette smaker bedre i sofaen.

Stykke har klart det umulige. De har skapt seg et navn selv om de har holdt til på Løren.

Tidligere i år åpnet de en ny filial i sentrum, nærmere bestemt rett nedenfor St. Olavs plass. Enda nærmere bestemt med utsikt til muren som er satt opp i arbeidet med utbedringen av Ring 1.

Her er det trangt. Noen få sitteplasser. Alle i barkrakkhøyde.

Fiffige navn er også en del av konseptet. Månedens pizza har fått navnet Bolognice, så den må jo testes. Vi bestiller også White chick og White.

Drikkemenyen er kort. Her er det øl, en del alkoholfritt og to viner på glass, en rød og en hvit.

Pizzaene ligger ferdig stekt i en glassmonter. De stykkene vi velger, varmes opp i en pizzaovn. Det går altså fort, men til hvilken pris?

Jo, prisen er at skorpen blir knusktørr og hard.

Tørre er også kyllingbitene på White chick, en pizza som ellers sitter som et skudd. Det er smaker som går så godt sammen: sitrus, rødløk og bladpersille blandet med en kremet saus og mozzarella. Potensialet er der, men denne hadde vært så mye bedre hvis den hadde vært helt fersk og med saftig kylling.

Bolognice lider av samme utfordring. Bolognesen på toppen har kokt lenge nok til å utvikle en dyp smak samtidig som den er både syrlig og rund takket være osten. En herlig pizzatopping, men siden stykkene ikke går unna i samme fart som i en New York slice shop, blir pizzaen liggende i disken såpass lenge at kvaliteten forringes.

Helt fersk hadde også denne levert.

Siste pizza ut er min takeaway-favoritt. Den har også en hvit, fløtebasert saus. Oppå er det store klatter med karamellisert løk og ricotta. Prikken over i-en er masse sesamfrø på skorpen. Denne har ikke vært i skapet like lenge, så her får vi endelig litt deilig tygg i skorpen, som er dekket av sesamfrø.

Chocolate chip cookie (CCC) er eneste dessertmulighet. Men det er da ingen dum mulighet, bortsett fra at jeg er stappmett etter tre stykker. Jeg må stå over denne gangen.

Jeg har smakt den tidligere og går absolutt god for denne lune, chunky herligheten som er laget med brunet smør.

Stykke er et bra pizzasted, men de trenger litt mer rotasjon i varmeskapet. Pizzaene er best når de er ferske ut av ovnen.