Fat City er en av Løkkas beste restauranter

Jeg ble bekymret da jeg hørte at Fat City skulle begynne med smaksmeny til 780 kroner. Mye av sjarmen har nemlig vært det motsatte, nemlig at du bare kan dumpe innom, ta et glass og kanskje en liten rett, før du forsvinner videre ut i natten.

Men etter en vellykket kveld i Thorvald Meyers gate kan jeg bekrefte: sjarmen er intakt! At folk spiser åtte retter ved siden av andre som bare tar en drink og noen oliven, er strålende. Det blir liv!

– Oi, det var smakseksplosjon i munnen. En slags surf and turf i suppeform.

Jeg er tidlig ute og får lytte til samtalen på nabobordet. Det er trangt, jeg er bare noen få centimeter unna armen til naboen. De er på smaksmenyens første rett, en oksehalekraft med krabbeolje.

Venninnen min kommer kort tid etter, og vi bestiller hvert vårt glass crémant og sier «ja!» når servitøren spør om vi skal kjøre på med smaksmeny.

Bare sekunder etter får jeg høre min venninnes vurdering av den samme oksehalekraften nabobordet fikk.

– Dette er en varm og omsorgsfull shot.

Vi skal videre i snack-delen av måltidet. Vi får en skål med kraft av røkt torsk og en sjøkrepshale. «Spis det som en tegneseriekatt», sier servitøren og løfter hånden sin over hodet og gaper opp.

Den mest fremtredende smaken er den røkte torskekraften, sjøkrepsen forsvinner litt, men retten har gitt oss lave skuldre og skrudd opp stemningen.

Fat Citys berømte ansjostaost er også blant snacksene, i en miniatyrversjon. Ristet toast er toppet med ansjos, majones, gressløk og karamellisert melkepulver i brunet smør. Dette er signaturretten – og det med rette. Den balanserer hårfint på saltnivået, men kommer akkurat unna med det.

Den fjerde snacken er tykke, syltede agurkskiver toppet med kimchisesam, syrlige med en ertende chilistyrke.

En liten glasskål er fylt med en syrlig og fet saus, laget av fermentert kål. I sausen bader skiver av stekte kamskjell. Sausen får frem skjellets sødme før sichuanpepperet begynner å prikke i munnen. Dette er helt nydelig!

Vi skal videre til en grønnsakrett som ikke er vegetarisk. Her er biter av gulrot bakt i oksefett. Muligens litt for lenge, for jeg savner mer tygg. Men smaksmessig sitter også denne retten.

Gulrotbitene er dandert oppå en god dæsj yoghurt. Retten er sødmefull både på grunn av gulroten og karamellsausen. Men både yoghurt og chili bidrar til balanse. Jeg savner dog litt mer salt.

Vi fortsetter i rotgrønnsakenes verden med de to neste rettene. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men det er det ikke. Bakte biter av sellerirot er søte og ligger i en lett, men smaksrik skalldyrsuppe. Syrlighet får retten fra krydderet sumak.

Nå har vi fått noe ekstra godt i glasset. Den hvite burgunderen Bellis Perennis (2022) fra Claire Naudin. En mineralsk og syrlig herlighet som blir smørsausens beste venn. Det kule her er at du ikke trenger å punge ut de 260 kronene det koster for et glass. Her får du kjøpe halve glass om du vil drikke noe godt en onsdag, selv om du har et viktig ærend torsdag morgen.

Rotgrønnsak nummer tre, selveste poteten, er et høydepunkt. Små perlepoteter med skall bader i en smørsaus. Potetene har masse smak og kommer fra Bjertnæs og Hoel, som dyrker poteter på Nøtterøy.

Kokkene på Fat City får de små perlene til å nå sitt fulle smakspotensial. Potetene er lett knuste og toppet med en god klump løyrom. I sausen er både den japanske fiskesausen dashi og små biter av fermentert nepe.

Ja, det er kanskje en potet for mye. Det blir litt kjedelig i lengden, men de første bitene leverer.

Siste rett kan kanskje kalles en hovedrett. Nå er det kjøtt på tallerkenen. Oksekjake er servert som et biffstykke. Først når kniven treffer, ser man at langtidskokt nytelse venter. Kjøttet flaker seg.

Tilbehøret er enkelt. Vi har fått skiver av lett fermentert nepe, og en kremet saus med blant annet svidd hvitløk, pepper og kyllingkraft som binder det hele sammen.

Dessert inngår ikke i smaksmenyen, men for 50 kroner ekstra får vi noe søtt. O jul med din glede, denne tilfredsstiller. Vi ber om dessertvin og får Keller Auslese sammen med desserten: Seige kransekakebiter med en dipp laget av den norske ferskosten nyr og karamellisert, brunt sukker.

Jeg er strålende fornøyd. Dette er mye mat for pengene. Det er skikkelig deilig stemning, selv midt i uken. Vinutvalget er verdt flere turer innom. Fat City får til å være et sted for både lange og korte måltider. Det gjør liksom stemningen mer levende. Som sagt, det er bare å booke et bord.