Kompiskomedien du ikke visste Marvel hadde i seg

Det er noen år siden jeg sluttet å undre meg over hva suksessfabrikken Marvel driver med. Etter den kommersielle – og ofte kunstneriske – suksessen med Marvel Cinematic Universe gjennom 2010-tallet, er det kommet mye rart fra superheltuniverset.

Gjengen bak Iron Man, Captain America og Avengers har eksperimentert og ekspandert. Det har ført til suksesser som «Wanda Vision», men også forglemmelige fortellinger som «Falcon & The Winter Soldier».

Med antallet superhelter de skal holde gående, virker det ofte som de glemmer å skape enkle historier med karakterer man ønsker å henge med.

«Wonder Man» byr på dette. Den er tross sine småsurrealistiske sidespor en ordentlig kompiskomedie.

Den hører definitivt til kategorien for eksperiment, men serien lykkes med det motsatte av ekspansjon.

I stedet for multivers og alternative tidslinjer fokuserer serien på menneskene bak superkreftene. Av og til glemmer man nesten at man er i Marvel-universet.

Simon Williams er en talentfull skuespiller, men får sparken hver gang han blander seg i regi og manus. Han kan være en irriterende type. Siden superhelter ikke får roller på grunn av forsikringsproblemer, skjuler han sine mektige krefter.

Når han får muligheten til å spille Wonder Man, blir det ekstra vanskelig. Han er jo Wonder Man på ekte! Her kommer The Mandarin inn i bildet.

Husker du Ben Kingsleys besynderlige terroristkarakter fra «Iron Man 3»? Han er tilbake. Nå forsøker han å riste av seg ryktet som terrorist. Han var jo tross alt bare skuespilleren Trevor Slattery som spilte The Mandarin.

Egentlig er Trevor på oppdrag for Department for Damage Control, avdelingen som holder superhelter i sjakk. Trevor er tvunget til å spionere på Simon. Den beste måten å gjøre det på er å også jakte på en rolle i «Wonder Man». Etter kort tid blir de kompiser på ekte, og serien blir både spennende og full av moralske kvaler.

Høres det komplisert ut? Marvel gjør sitt beste for å gjøre alle referansene til tidligere historier overflødige.

«Wonder Man» zoomer inn på rollejakten, hvor nervøse Simon og lurendreieren Trevor former et morsomt vennskap mens verden rundt dem går sin rare gang. Marvel-fansen vil se massevis av referanser.

De har begge egne agendaer for å få roller i den kommende filmen om «Wonder Man». Det står ikke i veien for den nye bromansen. Slik blir Marvel en lettbent og fin serie om overraskende vennskap i Hollywood.

Dermed leker «Wonder Man» like mye med «Entourage» og «Buddy», som var innom samme tema.

Ben Kingsley og Yahya Abdul-Mateen II spiller Trevor og Simon med uanstrengt letthet. Ved nærmere øyesyn er det dypt imponerende håndverk. Begge går inn og ut av roller de tildeles, av og til på audition, ofte i settinger der de må si én ting og kommunisere noe annet.

Ben Kingsley fryder seg tilsynelatende over å få spille Trevor igjen. 82-åringen som vant Oscar for rollen som selveste Gandhi, demonstrerer igjen hvilken stor og varm komediemann han er.

Heldigvis er de ofte sammen på skjermen. Kjemien dem imellom løfter «Wonder Man» til stor fortelling. Deres fine, spennende historie gjør også at Marvel kan la superheltmaterialet surre og gå i bakgrunnen, mens Kingsley og Mateen gjør «Wonder Man» til det snurrigste kompisdramaet Marvel har laget.