Fransk nedtur

– Jeg er imponert over de franske bistroene og brasseriene i byen. Det er høy kvalitet på bådeChez Coli, Le Benjamin, Brasserie Ouest, Blanche, Paleo, Hansken, Ostebutikken bistro, Rivoli og Sanguine. Nå er jeg spent på om Brasserie France holder nivået oppe, sier spisefølget idet vi går inn dørene i Øvre Slottsgate.

Brasserie France er en institusjon i Oslo. Her startet de opp med legendariske D’Artagnan og A Touch of France i 1979 og har siden holdt det gående med klassisk, fransk brasseriemat. Lokalet har flere etasjer, men det er bare å si det som det er: Det er uten tvil hyggeligst i 1. etasje. Denne kvelden er det fullt nede, så vi må gå den tunge veien opp til 2.-etasjen. Der er det ikke like stemningsfullt og deilig parisfølelse som nede og litt stusslig med kun ett par i tillegg til oss.

Vi har bedt om et glass champagne først, men den unge servitøren kunne godt ha helt i glass ved bordet og sagt hva slags musserende vi har fått. Brasserie France har flere erfarne, hyggelige servitører, men denne kvelden holder de stand i 1.-etasjen. Den unge generasjonen virker stresset og er ikke helt i slag.

Menyen er fortsatt spennende lesning. Den inneholder mange retter, og det er jo en fordel når menyen stort sett er den samme år etter år. I tillegg har de en treretters ukesmeny til 720 kroner eller fireretter til 855 kroner. Det er ikke rimelig å spise på Oslos brasserier.

Etter at vi har fått litt brød og smør, kommer servitøren med kveldens forretter, slaktertallerken og blåskjell. Slaktertallerkenen byr på ulike små munnfuller: en smaksrik landpaté, deilig spekeskinke, erkefranske rilletter, laget med and, og god trøffelsalami. Tilbehøret er variert med hele sylteagurker, syltet løk, meget søte, små og gule sultanarosiner og karamellisert løk. Kombinasjonen med salte og søte ingredienser fungerer flott sammen.

– Overraskende smaksløse blåskjell, sier spisefølget. Brasserie France serverer blåskjell både som forrett og hovedrett, og sesongen er midt i blinken for å få gode, smaksrike blåskjell. Dessverre er de tamme på smak, og den kremede safransuppen er i syrligste laget. Pommes fritesen er sprø og god og får seg en dypp i en tykk og velsmakende aioli.

Vinkartet byr på mange franske godbiter i alle prisklasser. Her kan du gå deg vill i antall nuller og dyre burgundere, og de fleste av vinene er priset til tre ganger polprisen. Vi deler en flaske Fabien Coche Bourgogne Côte-d’Or Chardonnay til hovedrettene, en frisk og mineralsk burgunder, som vil stå bra til fisk og skalldyr.

– En herlig klassiker! Dette kan kjøkkenet, skryter spisefølget. En av rettene du alltid får hos Brasserie France, er helstekt sjøtunge. En gigantisk porsjon med saftig fiskekjøtt badende i masse brunet smør. Tilbehøret består av noen faste, gode poteter, samt en blanding av masse champignon, kapers, søte småtomater og ristede mandler. Eneste minus er at fatet har ventet litt, for maten kunne godt ha vært varmere.

Den store skuffelsen denne kvelden kommer i form av bouillabaissen. Denne retten har vi spist her en rekke ganger, men i kveld er ikke alt på topp. Porsjonen er som vanlig stor og mektig, men den safrankremede fisk- og skalldyrsuppen er dessverre for syrlig, nesten sur. Av fisk og skalldyrene er det bare den smaksrike laksen som får toppkarakter. Skalldyrene er det lite smak av.

Vi blir sittende lenge og vente på spisestedets to velkjente spesialiteter – de innholdsrike dessert- og ostetrallene. Man kan bestille et utvalg fra begge to, men det er stas å velge oster eller desserter selv. Financier, mandelkaken, sorbeter, frukt og crème brûlée havner mellom oss, og det er stas å kunne avslutte med mange forskjellige søte og klassiske godbiter.

– Fortsatt mye bra hos Brasserie France, men denne kvelden er det også flere ting å rette på. De lever godt på eldre, erfarne servitører og bra beliggenhet, men må passe på at maten holder samme, høye nivå, avslutter spisefølget.