De forfører byen med boller og bakst

Hveteboller. Rosinboller. Kanelboller. Til nøds en bolle med sjokolade.

Omtrent slik var bollerepertoaret for noen år siden. Det skulle være enkelt, folkelig og sosialdemokratisk. Ikke noe jåleri. Ikke noe prestisje.

Boller var ikke noe man sto i kø for. Man dro ikke et sted for en bolle. Den var snarere et innfall. Innkjøpt på en bensinstasjon, eller i en kiosk på sentralbanestasjonen.

Slik var det helt til folk som Tiktok-profil @MankeGard satte fyr på sosiale medier. Boller er ofte det første han tenker på når han våkner om morgenen. Han mener helt uironisk at boller er «den beste smaksopplevelsen man kan ha».

Nå har han – og flere andre – forført massene med boller.

Det snakkes høylytt om boller overalt. Folk blir oppildnet av å snakke om en ny safranbolle i utkanten av Oslo. En helt vanlig tirsdag morgen står folk en halvtime i kø nede i Bjørvika for en skolebolle.

Stedene blir flere. Køene lengre. Oslo har gått av skaftet! Hva skjedde?

Jo, blant annet dette:

Gard «Mankegard» Øksendal (28) har 173.000 følgere på Tiktok. Driver du et lite bakeri i Oslo og lager en bolle han liker, kan du regne med kraftig økning i omsetning og køer i ukevis.

– Jeg prøver å ikke tenke at verden snurrer rundt meg, men akkurat når det kommer til boller ..., sier Mankegard.

I tre år har han laget videoer av at han tester boller. Interessen har kun gått én vei: oppover. Strakt oppover. Det gjelder både for ham selv og for følgerne.

– Nå er det bolleeksperter rundt ethvert hjørne, sier han.

En annen bolleinfluenser er Mathea Bjørndalen (24). I motsetning til Mankegard baker hun selv boller. Bjørndalens strategi skiller seg ut på andre områder også.

Influenseren, kjent som @dejligbakst, lager videoer som dette:

Om hun gjør noe spesielt i disse videoene? Nei, ikke ifølge henne selv.

– Det er det som faller meg naturlig. Det står for eksempel ofte «store og myke boller» i oppskriftene. Når man sier det høyt, blir det oppfattet annerledes. Jeg har egentlig ikke gjort noe nytt, jeg bare sier det istedenfor å skrive det.

De siste ukene har hun hatt et pop-up-bakeri på Paleet, som – for å si det mildt – har tatt helt av. Det er dette hun alltid har drømt om. Ikke lage gimmick-videoer, men bake til folket! Og hun gir alt.

Bjørndalen forteller at hun baker fra fem om morgenen til midnatt. Alene, nede i kjelleren på Paleet midt i sentrum av Oslo.

– Men jeg tror nok jeg må begynne i tretiden fremover, sier hun.

Bollemanien kjenner nemlig ingen grenser. Bjørndalen så for seg et visst trøkk, men at det skulle være jevnt fordelt utover hele uken – dét hadde hun ikke forventet.

Hun har fått noen bekymringsmeldinger fra venner og familie, men det nytter ikke.

– Det eneste de kan gjøre er å passe litt ekstra på meg. Mamma går og skygger meg litt, og setter frem en stol om hun ser jeg trenger å sette meg ned, sier Bjørndalen.

Både Mankegard og Bjørndalen har sett utviklingen ta av de siste årene. Men begge påpeker at vi henger laaangt etter Danmark og Sverige.

Mankegard er kjent for å dele ut karakterer fra 1 til 10 på bollene han smaker. Bare to ganger er det blitt full pott: Én gang i Sverige og én gang i Danmark. Aldri i Norge.

– Men det har tatt seg ekstremt opp her, mener Bjørndalen.

I helgen møttes deres to verdener, da Mankegard testet bollene hennes. Videoen har i skrivende stund blitt sett av 482.000 personer.

I 2019 kunne man lese i Morgenbladet at hvetebollens tid var over. «Kanskje hvetebollene tilhører en svunnen tid, som for alltid er tapt?», skrev avisens egen gastronom.

Verden har endret seg, kunne man videre lese. Før kunne vi la oss «henrive av boller», men i vår tid – overflømmet av fargerike søtsaker, rosa glasur og saltkaramell – er ikke lenger hvetebollen i stand til å begeistre oss.

Det samme kunne sikkert sies om kanelbollen, kardemommebollen og skolebollen. Det var vanskelig å se for seg at bollene igjen skulle vekke begeistring.

Men bollen måtte selvfølgelig dø for å kunne gjenoppstå.

Dette er riktignok ikke den første bollerevolusjonen her til lands.

Det kom en bollebølge på 2000-tallet også, da boller plutselig poppet opp på bensinstasjoner og kiosker. Produksjonen av boller doblet seg, det samme gjorde salget. Boller ble fylt med mer enn bare rosiner, de ble fylt med sjokolade og nonstop!

Dagens bollerevolusjon ser annerledes ut. Den handler ikke om boller som rask kos på vei fra det ene til det andre. Denne gangen handler det om boller som gourmet. Om bakverk i øverste klasse.

Som for eksempel kanelbollen som med jevne mellomrom er å finne på dessertmenyen til trestjernersrestauranten Maaemo.

Eller kardemommebollen på Fåbro gård.

Eller fastelavnsbollen på Lutlaget.

– Men nå er det jo skoleboller som er det nye, sier kjendiskokken Tom Victor Gausdal. Han klarer ikke hindre en liten latter mens han sier det.

– Det er jo litt komisk.

Gausdal har tatt sølvmedaljen i Bocuse d’Or. Kanskje hadde han også fortjent en medalje for å være med å starte Bollebar på Aker brygge sånn cirka akkurat da boller ble trendy igjen.

Skolebollen Gausdal refererer til er å finne på Lille Betong, som er Bjørvika-restauranten Betongs bakeriutsalg. Der er det kø hver morgen fra åpningstid klokken 10. En halvtime senere er skolebollene stort sett utsolgt.

For både Mankegard og Bjørndalen er derimot ikke skoleboller det helt store. Begge trekker frem kardemommebollen som bollen over alle boller. Det er den som avslører basisvarene i en bolle. Det er ingenting å gjemme seg bak. Den er «bollenes pizza margherita», mener Mankegard.

Av samme grunn er han skeptisk til boller som er utsatt for mye eksperimentering, eller som er rammet av det han kaller en «amerikanisering». For også dét er noe man ser mer og mer av.

Bollen går fort tapt når det skal skje for mye, mener han.

Bolle med bueno hasselnøtt på Bollebar? Dubai-fastelavnsboller? Eller hva med baconboller med rennende pistasjkrem? Er det dit vi er på vei?

Selv om Mankegard er midt i stormens hvitøye, har han rukket å løfte blikket. Han har en teori:

– Det er dyrtid og folk har lite penger. Alle har kanskje ikke råd til å samle seg rundt en god middag, men alle har råd til en skikkelig god bolle.

I tillegg mener han folk vil mer og mer bort fra det «hypervirale», med «masse farger, energi og kaos».

Lars Monsen er for eksempel populær på TV igjen, påpeker han.

Tom Victor Gausdal viser til noe av det samme:

– Det er attende til det upprinnelege, som Arne Brimi sier.

Snart blir det kanskje kjøttkakenes tur også, spekulerer han.

Selv lever han meget godt med at det er bollene som regjerer i hovedstaden om dagen.

– Jeg syns gode, hjemmelagde boller er bedre enn veldig mye annet. Det trenger ikke være fancy. Det holder med digge og ferske rosinboller, for eksempel. Kjempegodt!

Nei, boller med rosiner? spør Mankegard.

– Akkurat de lever kun i en pose på Kiwi, svarer han.