Servicen er høydepunktet på Gandhi 1947

– Har de svømmebasseng i restauranten?

Lukten av klor slår mot oss når vi åpner dørene til 1947 Gandhi på Majorstuen. Det er flott at spisestedet holdes rent, men denne duften blir for mye.

Gandhi har flyttet hundre meter og inn i de gamle lokalene til Mistral. Et stort bilde av Gandhi er hengt opp på den ene veggen, men ellers er lite gjort med interiøret. Selv krittavlene på veggen har de beholdt, med budskap av typen «Stop whining & enjoy the wine».

Kveldens høydepunkt er servitøren, ikke maten. En jovial, kunnskapsrik og hyggelig fyr med masse tips og anbefalinger om hva vi bør spise og drikke. Tenk om alle spisesteder hadde hatt en som ham!

Menyen byr på færre retter enn mange andre indiske restauranter. Det kan være positivt. De er kanskje ekstra gode på de utvalgte rettene?

Det starter lovende. Forrettene er et par hakk bedre enn hovedrettene. Semulegrynsbollene, dahi selv puri, kommer raskt fra kjøkkenet. De er ikke like florlette som hos indiske konkurrenter, men fortsatt sprø og gode.

En fin miks av søtt, syrlig og lett kryddersting gjennom yoghurt, litt chili, mynte, koriander og tamarindsaus. Friterte linser og granatepler er fin topping.

Den ivrige servitøren vil veldig gjerne at vi skal prøve indisk vin til maten, og det må vi selvsagt. Sula Vineyards Chenin Blanc 2024 er en meget frisk hvitvin med fin duft av grønne epler, pærer og et lett krydderpreg som kler maten.

En annen forrett er «Chicken chilli Blast». Her begynner Gandhi å surre litt. Kyllingbitene varierer i størrelse, og de minste bitene er for tørre. De skal være sprøstekte, men er i beste fall lett panerte.

Sausen smaker som en sursøt saus på en kinesisk restaurant og er ikke særlig spicy. Men retten er pent pyntet med friske urter og sesamfrø, og det er godt med masse paprika til.

Siste forrett er «Philadelphia cheese kebab». En mektig rett hvor osten er mikset med yoghurt og paprika og løftes av nøtteaktig smak fra spisskummen. Rundt osteblandingen ligger en frisk mangosalsa, men totalen blir for tung og søtladen.

Interiøret hos 1947 Gandhi minner mer om en irsk pub enn et indisk spisested, men god service får oss til å glemme det noe usjarmerende lokalet. Det morsomste med stedet er trappen som er belagt med gullstøv og som leder ned til toalettene i kjelleren.

På hjemmesiden heter det at 1947 Gandhi er «dedikert til å være den beste indiske restaurant i Oslo ved å kombinere stil, komfort og enestående matkvalitet».

Der er ikke slik vi opplever restauranten denne kvelden, spesielt ikke etter at hovedrettene er kommet på bordet. For de skuffer stort.

Den beste av de tre hovedrettene er en av kokkens spesialiteter: Torsk kottayam meen.

Retten er altfor salt, men torsken er saftig og pent tilberedt. Den blir servert med en meget syrlig og krydret saus med lett kokospreg og stekte bønner. 279 kroner for denne retten er et rimelig kjøp.

Chicken tikka masala er derimot et dårlig valg. Sausen smaker veldig av tomater og mangler dybde og krydder.

Det dårligste med retten er likevel kyllingen, som er tørr og mangler saftighet. Selv de største bitene er for tørre. Nanbrødene, både en «vanlig» variant og med hvitløk, er derimot saftige og velsmakende.

Styrkenivået på indiske restauranter i Oslo varierer mye. 1947 Gandhi løser dette ved å droppe de klassiske betegnelsene mild, medium, madras osv. De serverer isteden en sterk chilisaus ved siden av maten, noe som sikkert fungerer bra for gjester som ikke liker maten sin sterk.

Den klassiske retten lamb rogan josh finnes på mange av byens restauranter, men her får de den ikke til. Ofte er retten kremete, krydret og fyldig, her er den nokså spinkel og igjen veldig tomatbasert. Nesten som en tomatsuppe med lam.

Lammebitene er også tørre, og i et par av dem finner vi biter av brusk. Dette er ikke verdt prisen på 319 kroner. Risen til er heldigvis luftig og smakfull, og det metter godt.

Vi avslutter måltidet med en fløyelsmyk og meget mild sjokolademousse toppet med en tykk mangokrem. Søtt, veldig enkelt og ingen minneverdig dessert.

1947 Gandhi er et godt stykke unna de beste indiske restaurantene i Oslo, men en dyktig servitør sørger likevel for å løfte opplevelsen et hakk.