Her lever de stadig på sjarmen

Lyset er nedbrent, bestikket slengt på bordet, og vi leter etter noen vi kan bestille mat og drikke fra. Det er ikke lett. Lorry er stappfull denne kvelden. De stakkars servitørene løper fra bord til bord for å hjelpe utålmodige gjester.

Vi har opplevd det utallige ganger tidligere. Lorry er et enormt spisested med altfor få folk på jobb. Det er nesten snodig at de har så mange stamgjester når de har jevnlig, mangelfull service.

Lorry er en institusjon i Oslo. Et brunt spisested med 800 kunstgjenstander, store seilskuter og utstoppede dyr i lokalet. Det er som å være på ekspedisjon med David Attenborough.

De har holdt det gående helt siden 1870-tallet og er et populært sted blant politikere, musikere og andre kjendiser. I julebordssesongen er det kaotiske tilstander med mange gjenger klare for lutefisk- og pinnekjøttlag.

Stedet har også fått seg et ekstra oppsving siden en scene i «Affeksjonsverdi» er spilt inn i en av båsene. Selv sitter vi rett ved baren i første etasje og merker godt den tette trafikken i ryggen. Ikke alle plasser på Lorry er like bra, nei.

Menyen er klassisk. Her finner alle stamgjester, turister og andre garantert noe de liker. Burger, biff, skagensalat, cæsarsalat, pasta bolognese, pytt-i-panne og fish & chips.

Det er åpent både til lunsj og middag syv dager i uken.

Vi får til slutt bestilt halvlitere med Ringnes til 142 kroner og skynder oss å bestille mat i samme slengen. Vi må ta grep de få gangene vi ser en servitør.

Forrettene skuffer. Spesielt skagentoasten. To skiver med loff av billigste sort lett ristet, men tørre. De blir servert med en stor agurkbit, en tomat, rødløk og salat.

Grønnsaker er stort sett friske og greie, men selve salaten er ikke bra nok. Den burde vært saftigere, syrligere og hatt mer smak. Rekene er nokså harde, nesten litt seige. Dette er ikke noe godt kjøp til 215 kroner.

Det hjelper litt med fiskesuppen, men også den skulle hatt noe mer smak av fisk- og skalldyr. De strimlede grønnsakene burde hatt mer bitt i seg, og vi blir fort lei av å plukke fiskebein ut av kjeften.

Dette får du servert mye bedre mange andre steder i Oslo.

Skal du ta med foreldre eller besteforeldre til et morsomt spisested i Oslo, er Lorry det perfekte valget. Det er så mange ting å se på. En sightseeing rundt i den fargerike og maksimalistiske restauranten er definitivt å anbefale. En løve, en sjiraff, en antilope: Lorry skiller seg definitivt ut.

Hovedrettene er et knepp opp fra de svake forrettene. Indrefileten av okse er fint stekt og godt krydret, men peppersausen burde hatt mer smak. Lorry-kokkene kan med fordel ta seg en tur til Grotto for å lære hvordan man lager en skikkelig peppersaus.

Retten koster 545 kroner og blir servert med to grønne asparges og en kjedelig tomat. Vi velger fløtegratinerte ved siden av, men de mangler salt og burde vært mer kremet.

Masse hvitløk og en bedre ost på toppen hadde gjort underverker.

Fish & chips er midt på treet. Paneringen er litt hard, men fisken er nokså saftig og fint krydret. Pommes fritesen er sprø og fint saltet. Tartarsausen tilfører lite, mens ertepureen er både vandig og tam. 298 kroner er for mye for denne kvaliteten.

Det gjelder også for hjorteburgeren. Viltsmaken er bra, men burgeren burde vært mye saftigere. Også her er pommes fritesen salt, sprø og god. Også salaten er sprø, men tyttebærpreget i majonesen kunne gjerne vært tydeligere.

Vi avslutter middagen med det de kaller «Lorrys legendarisk store eplekake». Navnet kan de stå inne for, kaken er nemlig gigantisk.

Den er ypperlig å dele på flere, om dere da liker grøtete konsistens, fantasiløs vaniljeis og krem som trolig kommer fra boks.

Lorry lever på sjarmen og det innholdsrike lokalet. Maten burde de stramme opp.