Mad for pizzaen hos Mad love

Jeg blir munter av å gå inn i en halvveis diner-innredet sjappe med Johnny Kidd & The Pirates på høyttaleren. Kanskje Johnny også gir meg et lite hint.

Blir jeg skjelvende glad av måltidet som venter?

En liten gjeng sitter og koser seg med hver sin øl og venter på to store pizzaer de skal dele. For ja, selv om dette stedet er kjent for sine slicer, har de faktisk også det som må være byens største pizza. Her kan man bestille XL pizza – den har en diameter på 52 cm og skal mette tre personer.

Jeg er alene. Og er derfor svært fornøyd med at jeg kan kjøpe et par pizzastykker fra varmeskapet ved disken. Ekstra stas er det at de har den pizzaen jeg har sett meg ut på forhånd som slice.

Ja, «ut og spise» starter for meg timer, kanskje dager, før jeg skal på restaurantene. Da titter jeg på menyen og ser meg ut rettene som frister mest. Pizza med okseragu og sopp ropte på meg fra menyen på www-en. Den roper på meg fra den lille disken og. I tillegg bestiller jeg et stykke margarita.

Mens jeg sitter og venter på at stykkene mine varmes opp, får jeg et glass tysk pinot noir – spätburgunder. Den er lett og juicy, akkurat som stemningen ellers.

Jeg får øye på veggen inne på bakrommet. Den er nærmest dekorert med hermetiserte tomatbokser. Akkurat som i «The Bear». Måten servitøren snakker på, gjør at jeg forblir i den populære kokkeserien. Det er ikke den sedvanlige lavmælte nynningen, men stemmen er høy og tydelig. Og det er tempo.

Han sjonglerer en telefon som hele tiden ringer. Forteller engasjert om pizzatoppinger. Forteller meg at han egentlig er utdannet gartner. Bærer to XL-pizzaer bort til vennegjengen. Tar en bestilling fra en fyr som er innom for et pizzastykke. For så å servere meg min middag.

Ah! Deigen har fått god tid. Den er luftig, har et hint av syrlighet og er akkurat passe salt. Personlig er jeg fan av litt ordentlig stekeskorpe og litt brent smak. Det har jeg også fått.

Margaritaen har en god tomatsaus og er drysset raust med parmesan. Men det er stykket med okseragu som er best.

Det er tydelig at bitene med kjøtt kommer fra en gryte det er lagt masse kjærlighet i. Soppen har fått god tid i stekepannen før den er lagt på pizzaen, og det er rikelig med timian. Jeg skulle ønske det var litt mer kjøtt, for munnfullene der man får ragu og sopp er de beste.

Bunnen er Smash-sprø. Også i midten. Det er godt gjort for en skive som har stått litt i et varmeskap før den havnet på bordet.

Men tåler bunnen den ultimate testen? Jeg bestiller en hvit pizza med salsiccia, spinat, gorgonzola, mozzarella og sitronskall, kalt Skippern, til å ta med hjem.

Med pizzaesken under armen tar jeg den med meg ut i minusgradene og deretter inn på en tettpakket 37-buss. Vel hjemme etter bussing, må jeg først bysse avkommet før jeg kan spise. Jo da, den er kald. Men hallo, bunnen er fortsatt sprø!

Toppingen består også av en av mine svakheter: hvit pizzasaus med sitronskall. Har du ikke testet kombinasjonen før, vet du hva som bør stå på agendaen i kveld.

Mad love seiler opp som en av favorittene i denne deilige pizzabyen vår. Et sted du kan dele en flaske vin eller en gigantisk pizza, og et sted du kan dra alene for én slice eller to. Om sommeren har de også uteservering.

Jeg er rett og slett mad for Mad love.