Her har man lyst til å bli sittende lenge

– Jeg husker godt vårt første besøk på Brutus. Spisestedet kom som et friskt pust for fem år siden med mange vegetarretter, naturvin, høy musikk og uformelle omgivelser, sier spisefølget.

Vi tusler fra Grønland T-banestasjon opp Åkebergveien og til hjørnelokalet i Eiriks gate 2.

Dagens femretter koster nå 650 kroner. For fire år siden betalte vi 375 for fire retter, så også her går prisene kjapt oppover. Hos Arakataka og en rekke andre spisesteder får man litt brød og smør på huset, men her koster brødretten 80 kroner. Da begynner man å nå en grense for en nabolagsrestaurant.

Denne kvelden går ting kjapt. Veldig kjapt. Vi får først spørsmål om vi vil starte med noe å drikke. To øl kommer raskt på bordet, men hva er da vitsen med å helle i vin og komme med første rett med én gang? Vi har valgt femretteren samt en vinpakke til 750 kroner.

Første rett er en enkel og fin start på måltidet. Her er laks, tomat og en grønn saus på dill, sennep og planten myske. Gravet laks har en god smak og delikat tekstur. Sausen byr på sterk dominans av sennep, som gjør dette til en nokså klassisk rett Det er godt med tomater til og aromatiske sellerirotblader på toppen.

Vinen til, Clos du Tue-Boeuf Vin Blanc, er et skikkelig bra valg. Den passer glimrende til tomatene, har bra med syre til fisken, og den aromatiske druen sauvignon blanc harmonerer flott med selleriroten. En meget god naturvin.

Det går like kjapt videre i måltidet. Med én gang vi legger ned bestikket, er servitørene der og henter inn tomme fat, heller i ny vin og kommer med neste rett få minutter etter. Litt heseblesende, og det er lov å spørre folk om de vil ha en liten pause før neste rett. Det er få gjester i lokalet og ingen grunn til å gjøre unna de fem rettene på under én time.

– Denne er ikke helt vellykket. Litt dvask og kald sopp, mener spisefølget.

Rett nummer to byr på bakt bete med gratinert ost, syltet kantarell og en tynn soppsaus. Soppkraften og beten er god, men litt lunken. Kantarellen er syltet, derav konsistensen, men den store biten er iskald. Kumelksosten StoreVelten fra Rueslåtten ysteri smaker derimot veldig godt. Ja, det er syrlig, salt, sødme fra beten og umami fra soppen, men en litt blass rett smaksmessig.

Vinparringen, Cantina Giardino, en oransjevin fra Campania, er god. Vinen er floral og fruktig med flott syre.

Tredje servering er kveldens svakeste. Komboen med løk, kyllinglever og ristede valnøtter er god, men plommesausen fungerer dårlig til. Det hele blir litt bittert, beskt og syrlig, og smakene harmoniserer dårlig.

Pink Moon Rosato 2019 fra Sicilia er oppkalt etter albumet til Nick Drake. Heller ikke denne vinen hjelper til mot plommesausen. Den fine duften og noe sødmerike frukten er god, men ingen vellykket kombinasjon til maten.

Hovedretten med ribs er bra, men ujevn. Den blir grillet utenfor restaurantlokalet og er en meget stor og mettende servering. Mitt kjøtt er saftig og velsmakende med fin grillsmak, mens spisefølget har fått en tynnere og tørrere bit.

Det er godt med rødkål til, men litt gjentagende med mer syltet sopp, denne gang traktkantareller. Potetene er gode og dyppes i en tykk og sterk chipotlemajones.

Paraschos Merlot 2014 fra området Friuli-Venezia Giulia er en vellykket vin til maten. En frisk rødvin med masse kirsebær og litt jordbær på duft, fløyelsmyke tanniner og brukbar lengde.

Brutus har i fem år lykkes med å være en uformell restaurant med joviale servitører, avslappet stemning, god musikk og et spisested man har lyst til å sitte lenge. Det har ikke endret seg. Her senker man skuldrene og nyter den gode atmosfæren.

Det er kommet til mange flere steder i samme sjanger: Skaal matbar, Esaias, Nektar og Gapet, men Brutus holder stand på Grønland.

Vi avslutter med kveldens kanskje beste rett. En saftig og porøs gresskarkake har fått et lag med karamellsaus over seg, supplert med knasende sprø havrecrumble og en kule melkeis. Søtt og friskt og et fint punktum på måltidet.

– Brutus er fortsatt et hyggelig sted, men maten er litt for enkel og varierende i kvalitet til å holde på femmeren, avslutter spisefølget.