Slett ikke galt på Asylet

Grønland torg er grått og trist i bytåken, men det lyser i vinduene til den gamle gården rett over gaten. Vi styrer skrittene inn i bakgården og videre inn døren i venstre hjørne.

Innenfor knitrer det fra peisen og på langbordet sitter et større selskap. Vi fortsetter inn og finner en plass ved et av de vindskjeve bordene.

– Det er ikke så forandret etter oppussingen, mener Bordvenninnen.

Asylet ligger i et av byens eldste hus, som ble bygget ca. 1730. Årsaken til navnet Asylet er at det var et barneasyl på midten av 1800-tallet.

– Huset er også kjent fra romanen Asylet av Anthon B. Nilsen og var sykehus fra 1868 til 1903 før det fungerte som aldershjem til midten av 1960-tallet. Kafeen har eksistert i 26 år, sier Bordvenninnen, som har lest seg opp før besøket.

Menyen har stått imot alle forsøk på oppdatering. Asylet serverer tradisjonskost som sildetallerken, karbonadesmørbrød, kjøttkaker, laks med agurksalat og burgere i ulike varianter.

– Det er ikke mange av denne typen steder igjen i Oslo, sier Spisevennen og ramser oppSchrøder, Dovrehallen, Valkyrien og Fyret.

– Riktignok er det noen nyetableringer som prøver å holde tradisjonsmat i hevd, men som oftest inkluderer de en eller annen moderne vri. Derfor er det godt at vi ennå har noen kafeer med K, sier han.

Vi går bort til kassen for å bestille mat og drikke. Med kjøttkaker på menyen er valget enkelt for undertegnede. Bordvenninnen velger grønnsaksgryten. Spisevennen er usikker på hvilken burgervariant han skal prøve, men blir overbevist av servitøren som skryter av lammeburgeren med chipotledressing.

– Vi har fetaost i burgeren så den blir skikkelig saftig, sier han til Spisevennen.

Etter at vi har fått bestilt og tatt med drikke til bordet, kommer en travel servitør med bestikk. Denne kvelden er det fullt av gjester, blant annet flere større selskap som tar opp langbordene rundt om i de små rommene, så det oppstår en del kø ved kassen.

– Det er mange som stikker innom her for en øl etter jobb eller møte, forteller Bordvenninnen, som selv har jobbet i nærheten.

Det tar en stund før maten kommer til bordet, så Spisevennen har allerede gått inn til rommet med disken for å handle mer øl.

Men grønnsaksgryten er glovarm, det samme er burgeren. Ertestuingen til kjøttkakene er derimot lunken.

– Chipotledressingen er spiss nok, men det er ikke mye av den, sier Spisevennen og forsyner seg med ketchup fra flasken som er satt på bordet sammen med salt, pepper og sennep.

Bordvenninnen skryter av den store porsjonen grønnsaksgryte som serveres sammen med en mektig potetstappe. Spisevennen og jeg har fått melne, ovnsstekte poteter til våre retter.

Han synes selve burgeren er litt hardstekt, og at burgerbrødet er midt på treet, men er ellers fornøyd.

Mine kjøttkaker er på størrelse med tennisballer og smaker fortreffelig. Brun saus, rørte tyttebær og raust med ertestuing gjør at jeg blir god og mett.

Selv om vi er blitt ganske mette, bestemmer vi oss for å prøve oss på dessert. Bordvenninnen går inn for å bestille og kommer tilbake med et stykke gulrotkake. De kommer hit med tilslørte bondepiker og brownie, sier hun.

Gulrotkaken er saftig, og etter at vi har fått de to andre dessertene, begge toppet med tykk softis, kan vi fastslå at de kan sine saker, selv om brownien er i tørreste laget.

– Vi er blitt gode og metter til en noenlunde rimelig penge, sier Bordvenninnen.

– Lokalet er også så hyggelig at man får lyst til å komme hit bare for det, mener Spisevennen.