Oslos fineste uteservering

Hvor ofte har du fått skikkelig god service på en uteservering? To ganger? Aldri? Det er liksom forventet at man skal vente vinter og vår når solen skinner, og mange er ute for å nyte god mat og kald drikke. Jeg har fått ynkelig service på Park 29 tidligere og er spent på om ting har bedret seg siden forrige besøk.

En kul ting med den gamle trevillaen fra 1847 er at vi kan bestille bord utendørs, vel å merke kun frem til 16.30. Vi har fått bord kl. 16.00 under en stor parasoll og titter rundt på den lekre uteserveringen. Syrinbusker, rododendron, roser og en fin hekk som skjermer oasen fra biler og noe vind i Parkveien. Det er virkelig vakkert. Klokken 17.00 er det kø utenfor.

Mer skryt til Park 29: Vinlisten er innholdsrik med flere gode kjøp. Her er mye deilig vin som er utsolgt på Vinmonopolet. Går du noe opp i pris, kan du gjøre flere gode kupp. Champagnen Corbon À Avize Grand Cru Millésime Brut 2007 får du for fine 1355 kroner, knappe to av prisen på Vinmonopolet. Agrapart Terroirs Blanc de Blancs Grand Cru Extra Brut koster 740 på polet, men «kun» 1415 kroner her. Det er et snilt påslag.

Menyen er ikke verdens mest spennende lesning, men de har både smaksmeny og dagens kjøtt og fisk. Jeg husker noen av rettene fra forrige besøk, og dagens kjøtt er det samme som i à la carte menyen, bare med en annen saus.

Vi har fått vann på bordet, men sliter med å få tak i sommerens mest omtalte yrkesgruppe: servitørene. Det er smart at de har ansvar for noen bord hver, men de er som vanlig for få på jobb, og da tar ting tid.

Jeg koser meg med å lese fra hjemmesiden til restauranten. «Park 29 er ikke bare en restaurant, det er en opplevelse. Vi tar deg med tilbake til en tid da mat var en kunstform og servering var en seremoni.» Jeg håper virkelig ikke de har betalt noen for å komme opp med det sludderet. Så langt er det tomme ord.

Det står at de er inspirert av det franske og italienske kjøkken, og vi starter med kamskjell og asparges. De kommer kjapt på bordet, selvsagt uten et ord, og er smakfulle munnfuller. Aller best er aspargesretten. Sprø hvite og grønne asparges smaker vidunderlig. Her er duft og smak av ramsløk og et passe røkt preg fra den røkte mozzarellaen. Grønnsakene er sprø i seg selv, så valnøtter er nesten overflødig, men smaker likevel godt til aspargesen. 195 kroner er fint priset.

Jeg synes derimot kamskjellene er en dårligere deal. Her kommer også et av restaurantens problemer til syne. Det er et stykke fra kjøkkenet til uteserveringen. Det er ikke mye varme i kamskjellene, og porsjonen er liten. To små kamskjell er pent varmebehandlet, men det er ikke så mettende med litt blomkålpuré, hint av hvitløk og noen grillede biter blomkål til.

Det er god stemning på uteplassen til den vakre trevillaen. Noen hunder ligger slappe i solen under bordene, og flere folk er ute på jobbfest. Vi har fått hovedretter på bordet, og kjøkkenet gjør nok en gang en fin innsats. Kveiten er saftig og flott krydret og blandes med sødmefull sellerirotpuré, sprø og god nepe, gulrot og pepperrik reddik. Det hele bader i brunet smør. Det blir sjelden feil. 365 kroner er det ingenting å si på.

Et tips til spisestedet er å droppe å skjære opp kjøttet i hovedrettene. Fatet er kaldt, og det er som nevnt et stykke fra kjøkkenet. Da hjelper det ikke på varmen å skjære ytrefileten i skiver. Paprikasausen til den ene hovedretten er tam og kjedelig og det samme gjelder peppersausen. Chimichurrien i den andre er det litt mer sting i. Pommes Anna, potetkaken, er saftig, men burde hatt mye mer salt. Grønnsakene er sprø og et topp følge til kjøttet, spesielt den søte og deilige broccolinien.

Rabarbrasorbet er friskt og godt som avslutning, sammen med syrlig og mektig limeostekake med crumble. Jeg blir sittende og lese mer om restauranten på nettet. Der står det at «de vil gi en opplevelse som vil skape minner som varer i lang tid fremover» og «hvor historie møter matkunst».

Ja, ja. Det kan vel oppsummeres slik: Lekker uteservering med nokså god og kjølig mat og treg service.