Vinbaren Ember serverer en av byens aller beste desserter

Det er en ny vinbar i byen! Midt i hippeste Nordre gate på Grünerløkka har Ember åpnet i kjellerlokalet under Hot Temper.

Lokalet er minimalistisk, betongpreget og ganske mørkt, med plass til ca. 30 stykker. Hyggelig, men litt lobby-aktig. Det er overraskende lite folk her denne kvelden, knapt halvfullt. Har Ember gått litt under radaren?

Kanskje. Da er det i så fall bare å få øynene opp, iallfall hvis du er svak for søtsaker. For her får vi servert en av byens aller beste desserter.

Servicen er oppmerksom og imøtekommende. Vi føler oss veldig ivaretatt. Nesten litt i overkant faktisk. Mer om det senere.

Menyen er variert, gøy og full av fristelser, og prisene ålreite. Servitørene mener vi bør teste litt av alt og vi adlyder. Vinutvalget er bredt og variert, med både klassiske viner fra hovedsakelig Frankrike og Italia og mer spenstige naturviner. På glass finnes flere godbiter i prissjiktet 150–215 kroner.

Vi ber om en vin som passer til flere retter og får servert en Rolet L'Etoile Chardonnay fra Jura. Ikke megaspennende kanskje, men en fyldig, mineralsk og streit priset vin (ca. tre ganger polpris).

Vi skravler, slurper vin og gomler fermentert potetsurdeigsbrød med pisket tahini og persilleolje, som raust nok er inkludert. Brødet er saftig (potetene er fermentert i syv dager!), dippen helt okei.

Fritert potet toppet med pisket torskerogn er en lun, sprø og litt spicy munnfull. Kyllingvingen er supersaftig og toppingen med macademia-satay-saus er fyldig og dødsgod. Mer macademia-satay-saus i livet, takk!

En rett med kamskjell, limesaus og yuzu har også pirret nysgjerrigheten. Kamskjellene serveres under et lite sitrus-slush-fjell.

– Det føles som en snømann har kommet i kjeften min, utbryter venninnen min. Vi ler høyt, men hun har jo rett. Smakene sitter, men drukner fordi retten er udigg å spise. Det iser i tennene, au.

Servitørene er stadig innom og sjekker at vi har alt vi trenger, at maten smaker og plukker opp servietter så fort vi mister dem på gulvet. Venninnen min er midt i en historie da servitøren avbryter – igjen.

– Alt bra her? Trenger dere noe mer i glasset?

Nei, vi har jo fulle glass. God service er en krevende balansekunst. I kveld bikker det litt over. La oss fullføre setningene våre, plis.

Østerssopp med eggeplomme og stekt gjær er dyp og umamirik på smak, soppen fint stekt. De sprø jordskokkene i comtésaus er ekte comfort food, men litt tung og mektig etter et par biter.

Kveldens beste middagsrett er iberico-svin. Kjøttet er supermørt, har fin grillskorpe og tilbehøret med eple, løk og gresskarkjerner harmonerer ypperlig.

Skate er gøy å spise, fiskekjøttet må skrapes av vingen med skje, og er perfekt tilberedt med spicy smørsaus. Tilbehøret med hvite bønner og blodpudding er derimot ikke helt vår kopp te.

Det glitrer i øynene til servitøren når hun spør om vi er klare for dessert.

– Dere må nesten teste brownien, altså.

Mottatt! Se for deg at sjokoladekake og tiramisu fikk en perfekt liten baby. Embers miso-brownie er toppet med luftig mascarponekrem og varm, flytende kaffe- og salt karamellsaus. Slurp! Salt og søtt og kremete.

Et lite glass anbefalt spansk sherry, en Fernando de Castilla Antique Pedro Ximenez, med kraftig og balansert smak av kaffe og rosin, høyner det hele. Dessertkunst!

Det skranter kanskje litt på sjel, vibe, kulhet og finesse hos Ember – totalpakken som for eksempel gjør Nektar til en evig favoritt.

Det mørke kjellerlokalet har mye av skylden. Jeg er spent på hvordan lysere og slapsfrie tider vil behandle Embers skjebne.

Men desserten er vel verdt et besøk alene.