Drop-in på Hrímnir er mye bedre enn instant ramen etter skoletid

Etter skolen saumfarte vi alltid skuffer, skap og frysere etter noe annet enn brødskiver.

Frossenpizza var favoritten, men foreldrene våre merket fort at den var borte. Så sammen med mexicansk gryte ble Yum Yum-nudlene løsningen. Instant ramen på engelsk. Fortæres best med MacGyver på TV-en.

En skål med nudler bringer fortsatt frem godfølelsen. Vi entrer ramenstedet Hrímnir uten reservasjon ved middagstider. Et moderne hjørnelokale ved en rundkjøring på Fredensborg – med solfylt uteservering.

Det er nesten fullt her. Flest par, men også flere bookinger med østasiatiske turister. De vet hva de skal se etter i en god ramen. Og det er ikke krydderposen i Yum Yum-pakken.

Vi får bord langs baren med utsikt rett inn i det åpne kjøkkenet. Her ser vi mye vi liker. Store beholdere med marinerte egg, kjeler med kraft og panner der kjøtt stekes rett før servering.

Jeg starter med en øl med en shot yuzusake oppi. God kombo med både bittert, syrlig, fruktig og søtt.

Spisefølget velger en godt balansert og frisk sakedrink. Vinkartet er veldig lite, men med kjente naturvinprodusenter til gode priser, helt nede i to ganger polpris.

Menyen er enkel. Litt forretter, fire ulike ramensupper og én dessert. Vi tester fritert kylling med sesam og koreansk chilisaus. Dødsdigg!

Og en bra, passe sterk kimchi, altså fermentert kål – også dette koreansk. Det passer godt til smaksbildet her, selv om ramen er japansk nudelsuppe. Men retten er opprinnelig avledet fra Kina, med hvetenudler laget med bakepulver. Og litt som med pasta, finnes det nå utallige varianter rundt om i verden.

Hrímnir kjører en klassisk stil og tar seg samtidig noen friheter. Jeg opplever de to viktigste faktorene som klassiske: kraften og nudlene.

Vi velger begge ramen med langtidskokt kyllingkraft – åpenbart kokt på rikelige mengder kylling- eller hønseskrog. Den er dyp og utrolig rik på umami. For nerdene er det her snakk om paitan-kraft, altså den lyse, uklare varianten som brukes i såkalt tonkotsu-ramen.

Nudlene er runde og silkemyke med et passe godt tygg. Ganske mektige. Perfekt kokt.

Jeg har gått for Spicy miso ramen, der kraften er tilført trøkk fra miso (fermentert bønnepaste) og chiliolje. Den kommer med saftig svineribbe som har fått fin brunfarge fra pannen. En lekker presentasjon med stekt kål, vårløk og marinerte egg.

Syltet jordskokk er nesten det beste. Det gir syre som skjærer gjennom en ellers feit rett. Så snart jordskokken er fortært, synes jeg retten viser seg som litt vel feit og ensformig.

Den andre ramenretten er smaksatt med soya og sort hvitløk. Her kommer en positiv overraskelse med gojibær crumble, som gir variasjon i tekstur. Umamien i kraften kommer tydelig frem, og helheten er bra.

De to rettene ligner riktignok mye på hverandre, og menyen er ganske liten. Jeg har spist vegetarvarianten her før og vært fornøyd. En selleribasert grønnsakkraft er veldig smaksrik, men litt lettere. Man får mindre umami og litt mer søthet fra grønnsakene.

Den siste ramenretten på menyen er uten kraft, men i stedet med hasselnøttsaus. Jeg har ikke smakt, men det høres mektig ut.

Det unge personalet leverer jevnt over bra service. Men de har mye å gjøre og glemmer oss et par ganger. Vi venter 20 minutter på hovedretten etter å ha spist forretten. Ikke akkurat instant ramen. Vi sitter også altfor lenge uten å få vann.

Men vi er både fornøyde, mette og tilfreds med totalprisen på en drøy tusenlapp. Et kupp. Riktignok noe dyrere enn andre ramensteder i byen, men stilen er også et lite hakk mer «restaurant».

Men de kan gjerne eksperimentere enda mer og bli bedre på formidlingen. Det er gøy for gjestene å vite hva som er tradisjonelt, og hva som er eksperimentering. Rett og slett gjøre det mer tydelig hva som skiller dem fra Yum yum. Det ville økt sjansene for at vi kommer tilbake igjen og igjen.