Arnold Schwarzenegger iscenesetter seg selv på Netflix

I en av sommerens store filmer forteller atombombens far Robert Oppenheimer om hva som skjer når stjerner dør. Denne serien tar for seg hvordan en superstjerne skapes.

Ikke de som lyser skarpt fra verdensrommet, men underholdningsverdenens mest skinnende navn.

«Arnold» ser på hva som skapte kroppsbyggeren, skuespilleren og politikeren Arnold Schwarzenegger.

«Arnold» er delt inn i tre. Den første episoden handler om oppveksten og karrieren som kroppsbygger. Del to tar for seg skuespilleren som ble klodens største actionhelt. Episode tre viser hvordan Schwarzenegger ble guvernør i California.

Regissør Lesley Chilcott benytter seg av arkivopptak, utklipp og nye dramatiserende bilder. Bærebjelken er likevel Arnolds egen stemme. I nye intervjuer reflekterer han over hva som har skapt ham som menneske.

Dette gjør spesielt første episode til sterk dokumentarkunst. Arnold røyker sigar. Han ligger i boblebad og skuer bakover. 75-åringen snakker åpent om farens brutalitet. Kombinasjonen er doku-krutt.

Den første episoden tar oss tilbake til Østerrike på 50-tallet. I Thal treffer vi en ung Arnold. Han er sønn av politimester Gustav Schwarzenegger. Gustav kom hjem fra andre verdenskrig som tapende nazist. Arnold sier at Østerrike var «a country of broken men». De tok sine traumer ut på familiene.

Arnolds flukt var å pumpe jern. Han drømte om Amerika. Den drivkraften var så sterk at han trodde at han var sønn av en amerikansk soldat. Når Arnold kommer inn på broren Meinhard, som fyllekjørte seg i hjel, males det et bilde av en familietragedie som sannsynligvis var altfor vanlig i etterkrigstidens Østerrike. Som i resten av «Arnold» snakker Schwarzenegger i planlagte overskrifter og sitatvennlige setninger.

Likevel klarer han å gjøre familiehistorien vond og nær. Den er en naturlig del av konseptet Arnold Schwarzenegger. Når dette klippes med sterke bilder av Arnold som strammer muskler på stranden så vel som på Whitney-museet, er «Arnold» på sitt beste.

Episoden om skuespilleren Arnold er godt fortalt, men for kort. Viktige filmer som «Terminator 2: Judgment Day» og «Total Recall» (som knapt nevnes!) behandles som rekvisitter i karrieren, og ikke som de definerende tidsdokumentene de er.

Utover i dokumentaren skjønner vi at det er slik Arnold ser på dem også. Hans mål er berømthet og anerkjennelse, ikke å faktisk skape noe. Dette illustrerer personligheten hans, men kanskje ikke slik han selv ønsket. Hans utroskap og trakassering av kvinner kommer frem i episoden om politikeren Arnold, men spesielt forholdet til konen Maria Shriver burde fått mer plass.

Selv om Arnold ikke har klippet dokumentaren, er det åpenbart at han styrer hva som fortelles. Arnold ender opp med å fremstå som enda mer beregnende enn jeg hadde trodd.