Einerstående

– Dette elsker jeg. Følelsen av at de gleder seg til du kommer og spiser på restauranten deres, sier spisefølget.

Levende lys i inngangspartiet inviterer oss inn i Prisens gate 18. Der blir vi straks tatt imot av en vennlig servitør som tar jakker og viser oss til bordet.

Få minutter senere sitter vi med et glass Laherte Blanc de Blancs Brut Nature i hånden, en aromatisk og frisk champagne.

Restaurant Einer ble startet opp for tre år siden av Sara Johansson og Svein Trandem og var det første spisestedet i Oslo som satset på fine dining og vegetarmat. Menyen byr faktisk på både en animalsk- og en botanicameny, på henholdsvis fem eller åtte retter til 950 og 1350 kroner. Vi går for det store grønne skiftet, samt en drikkepakke til 1200 kroner.

Etter litt småsnacks til champagnen, får vi presentert første rett av servitøren.

Fermentert skorsonerrot fra Kurefjordhagen ved Moss er myk, men byr fortsatt på fin tyggemotstand. Den har litt aspargesaktig smak og blander seg med ripsblader, syrin og syrlige biter av eple. En mild og aromatisk rett, supplert med et glass av oransjevinen Milan Nestarec Umami 2018 fra Tsjekkia. Den snor seg lekkert sammen med retten med sin gode syre og herlige aroma.

Mais spiller hovedrollen i neste rett. Mais fra eldgamle Bjørke Gård i Hønefoss blir servert som en omelett. Søtlig og varm glir den ned på høykant sammen med mild og noe søt brokkoli, gressløk og syrlige grønne jordbær.

Nydelige kombinasjoner blandet med Vino di Anna Palmento Bianco fra Sicilia. Retten har et lett røkt sting fra brente maisblader, som egner seg fint til den mineralske vinen.

Einers restaurantlokale er enkelt og lunt og kan skryte av Oslos eldste tak fra 1624. Her er små trebord, noen få bilder og halvhøy musikk på anlegget. Nå kommer servitøren med rett nummer tre: økologiske beter fra Rosnes Gård i Sande i Vestfold.

– Jeg håper de fleste som spiser her, velger den vegetariske varianten. Utrolig mange gode smaker og kombinasjoner, skryter spisefølget.

Ulike varianter og teksturer av både fermentert gul og rød bete. Her er løvtynne, sprø biter, en smaksrik gelé på granskudd og smørsaus laget på byggryn. Igjen en samstemt rett der ingen av ingrediensene overdøver andre. Følget er Lourens Lindi Carien 2018 fra Sør-Afrika, som har nok fylde, kraft og syre til sausen.

Man merker at Einer har en egen vinbar, Einbar, i kjelleren. Kunnskapen om vin er stor, og det er tøft at de er såpass vågale i serveringene. Oransjeviner, naturviner og biodynamiske viner vil noen kanskje rynke på nesen av, men her er mat- og vinkombinasjonene førsteklasses og det vi er aller mest imponert over denne kvelden.

Vinpakken er likevel stivt priset, over firgangen av snittpris på Vinmonopolet, men det er stas når vinene passer så godt til maten.

Etter en liten pause med surdeigsbrød og godt smør med kjernemelk, lander gresskar på bordet. Økologisk gresskar fra Linnestad Gård i Ås har en behagelig og søtlig smak. Det er piffet opp i en marinade med rips og øl og serveres med grillet, rød og mild spisskål og en salt krem laget på kumelksosten Västerbotten.

Elegante Henri Milan Haru fra Provence har nok frukt, fløyelsmyke tanniner og glir nydelig sammen med osten og grønnsakene.

Vi husker servitørene fra tidligere besøk. Nå virker de enda mer selvsikre med fyldige presentasjoner av mat og drikke og lun humor på lur. Spisefølget er ikke så begeistret for grøt, men neste rett faller likevel i smak.

– En skikkelig smaksrik porsjon. Den myke grøtkonsistensen er pimpet opp med sprøstekte surdeigskuler. I bunnen ligger biter av rabarbra. Et kraftig, fermentert plommesyltetøy, et slags smør i midten av grøten, syr retten pent sammen.

I tillegg har kokken lagt på noe velduftende rosegelé. Retten har en del sødme og blir derfor parret med en nydelig kabinett fra Peter Lauer med noe sukker. En god kombinasjon.

Bokhvetenudler bader i en intens umamirik soppbuljong, kombinert med Paraschos 2018 fra Friuli i Italia. En mettende, men kveldens minst spennende rett.

Da liker vi bedre selleriroten med trøffelsaus. Selleriroten har en nokså skarp, sødmefull og gjennomtrengende smak. Sommertrøflene smaker som vanlig lite, men de balanserer fint med roten som er delt opp i tynne skiver.

Californiske Folk Machine Carignane byr på et fint krydderpreg som kler retten godt.

– Nå er jeg stappmett, men denne desserten må jeg spise opp, sier spisefølget. Vi avslutter måltidet med en saftig byggrynspannekake med karamelliserte nøtter og hasselnøttkrem. Her er også smak av fermenterte blåbær og noe brunostpreg. Ulike teksturer, friskt og passe søtt.

Einer kom inn som et friskt pust for tre år siden og viser denne kvelden at de fremdeles byr på spennende mat- og vinkombinasjoner. Vegetarmenyen er knallgod!